Steinar døde brått tidlig på kvelden 11. desember. Han var i gang med en treningsøkt hjemme, og var alene i huset. Vi vet ikke helt hva som har skjedd, annet enn at hjertet har stoppet. Da han ble funnet var det dessverre altfor sent å gjøre noe på tross av stor innsats fra mange.
Det er fortsatt uvirkelig og vanskelig å forstå at dette faktisk har skjedd, men den nære familien er sammen, og vi prøver å gjøre det beste ut av situasjonen.
Vi har fått blomster, meldinger, telefoner og besøk. Alt varmer og betyr mye!
Etter seremonien i kirken blir det minnesamvær på Sørumsand misjonshus, Industrivegen 5A, 1920 Sørumsand.
Steinar døde brått tidlig på kvelden 11. desember. Han var i gang med en treningsøkt hjemme, og var alene i huset. Vi vet ikke helt hva som har skjedd, annet enn at hjertet har stoppet. Da han ble funnet var det dessverre altfor sent å gjøre noe på tross av stor innsats fra mange.
Det er fortsatt uvirkelig og vanskelig å forstå at dette faktisk har skjedd, men den nære familien er sammen, og vi prøver å gjøre det beste ut av situasjonen.
Vi har fått blomster, meldinger, telefoner og besøk. Alt varmer og betyr mye!
Etter seremonien i kirken blir det minnesamvær på Sørumsand misjonshus, Industrivegen 5A, 1920 Sørumsand.
Steinar døde brått tidlig på kvelden 11. desember. Han var i gang med en treningsøkt hjemme, og var alene i huset. Vi vet ikke helt hva som har skjedd, annet enn at hjertet har stoppet. Da han ble funnet var det dessverre altfor sent å gjøre noe på tross av stor innsats fra mange.
Det er fortsatt uvirkelig og vanskelig å forstå at dette faktisk har skjedd, men den nære familien er sammen, og vi prøver å gjøre det beste ut av situasjonen.
Vi har fått blomster, meldinger, telefoner og besøk. Alt varmer og betyr mye!
Etter seremonien i kirken blir det minnesamvær på Sørumsand misjonshus, Industrivegen 5A, 1920 Sørumsand.
Steinar døde brått tidlig på kvelden 11. desember. Han var i gang med en treningsøkt hjemme, og var alene i huset. Vi vet ikke helt hva som har skjedd, annet enn at hjertet har stoppet. Da han ble funnet var det dessverre altfor sent å gjøre noe på tross av stor innsats fra mange.
Det er fortsatt uvirkelig og vanskelig å forstå at dette faktisk har skjedd, men den nære familien er sammen, og vi prøver å gjøre det beste ut av situasjonen.
Vi har fått blomster, meldinger, telefoner og besøk. Alt varmer og betyr mye!
Etter seremonien i kirken blir det minnesamvær på Sørumsand misjonshus, Industrivegen 5A, 1920 Sørumsand.
Det er uvirkelig at vi i dag har tatt et siste farvel med Steinar. En kjær og god venn er blitt borte altfor tidlig. Vi savner de tørrvittige kommentarene, den joviale latteren, den stødige seileren på livets hav. Glemmer aldri hvordan det slo gnister da Steinar møtte Beate og han kom inn i livene våre som en god venn og kamerat. Vi har hatt så mange fine, hyggelige, morsomme og gode stunder sammen.
Savner deg, Steinar!
Randi og Sven
Steinar
Først en takk for at vi fikk være tillitsvalgte sammen i Utdanningsforbundet Akershus.
Når jeg var «omtrentlig» som tillitsvalgt, så skjerpet du meg, reddet meg, og hjalp meg videre.
Du var leder i lokallaget i vgo og jeg fikk være nestleder sammen med deg. Det samarbeidet startet i 2010.
Vi la ned lokallag vgo sammen i 2012 og vi fant oss tilrette videre. Du støttet meg i å bli kontaktperson vgo. i fylkesstyret i Utdanningsforbundet. Takk for at det gikk så fint. ❤️
Vi snakket mye om skog og planter, jeg har fortsatt frø fra deg som skal bli eng. Og om motorsag, kurset som jeg aldri fikk av deg, som jeg ville.
Vi fikk lærerbarn. Stolte som vi er over det. At noen av barna følger oss.
Musikk og quis og ukulele, det er allerede et savn
Barnehagelærne, hvem så det komme De likte så godt å jobbe politisk med deg, få råd og lage planer sammen. Du ble nesten en av de.
Når jeg lurte på noe, spurte jeg deg Steinar. Hvem skal jeg spørre nå Du vet, jeg har fine folk rundt meg. Det må gå bra. Det skal gå bra Steinar.
Savner deg.
Jeg kjenner Steinar fra de ti årene jeg var tillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Steinar og jeg representerte hver vår skole, hadde bursdag samme dato og var veldig musikkinteresserte begge to. Han avanserte oppover i systemet i fagrørsla. Derfor har jeg hatt mange samtaler med ham på kurs og overnattingsturer, og føler jeg kjenner ham relativt godt. Derfor var det også veldig overraskende og trist å få denne beskjeden. Jeg hadde regnet med at vi skulle møtes igjen og snakkes mer.
Det var et sjokk å få beskjeden tirsdag kveld. Vi snakket med ham seneste to dager før, da sa han at han og familien ville komme på besøk til oss i julen.
Fortsatt er det uvirkelig at Steinar ikke er mer, og at vi ikke lenger skal få høre hans lune kommentarer.
Takk for alt, kjære nevø og fetter! Vi vil ikke glemme deg!
Et av de beste menneskene jeg har møtt i livet er borte. Selv om vi ikke har hatt mye kontakt på mange år var det vondt å høre at han ikke er mer. Han var en uvurderlig støtte for meg i en periode av livet mitt som handlet om å overleve smertene jeg hadde. Hans omsorg som min lærer utviklet seg til et vennskap, han lærte meg å segle og jeg presenterte han for Beate . Tankene mine går til Beate og resten av familien.
De siste dagene har kroppen jobbet på autopilot, hjernen har vært et helt annet sted! Steinar og familie og ikke minst tante Sonja og onkel Øyvind har vært i tankene mine absolutt hele tiden! At min kjære fetter Steinar, med sitt brede og gode smil og underfundige og ofte humoristiske kommentarer er borte, er ikke til å begripe! Alt godt ønskes hans familie i den tunge tiden som kommer!