Sylva Aleksandra Pedersen

Jeg minnes deg i hjem hvor man alltid var velkommen. Det blir rart å ikke se deg sitte i sofaen mer, men godt at du slipper alle plagene. Jeg har bare gode minner om deg.

kjære tante, nu har du drat din vei for godt fra meg , det er verken slot ,gull eller penger som kan gi oss den rikdomen som du ga. men mange miner har jeg fådt fra deg . jeg fikk vokse opp både som barn og ungdom i lunhamna i lagme deg ,onkel peder ,bestemor, bestefar og onkel gustav var vi lei oss så fikk vi trøst oss dere , jeg å du kunne prate om mye å vi kunne bake i lag å vaske i lag feire jul ,påske å sommerferie i lundhamna . men det beste var kinasjaken som vi spilte til måras ,med mye latter. så tusen takk tante jeg kommer til å samne deg forferdelig mye . så jeg gjømmer deg i mit hjerte resten av mit liv . men mest av at nu sliper du din smerte som du aldri klaga over . hvil i fred snille tante . takk for alt.

Kjære mamma Hvis du kan lese disse gode ordan jeg vil skrive om deg vil du nok sippe litt. Hoff de tåran brukte du si også tørka du dem bort. Hoff hvor vi kunne gråte ilag over stort og smått, over gode ord og over trasige hendelser. Sippeguri og lettrørte som vi var. Nå er du ikke lenger ilag med meg og gråter, men hører ordene dine" det går sæ te, det blir bra med tia" Du var ei rolig og tolerang dame. Det du møtte av motgang og utfordringer tok du med fatnig og lot deg aldri ovarmanne av hissige ordelag og store fakter. Vi hørte aldri at du hevet stemmen i hjemmet, men kunne utrykke skuffelse og oppgitthet, med de gjentatte ordene: "jaja, det går sæ t "eller "det fins vel ei råd" Kanskje du kom styrket ut av situasjoner i livet ved gleden av å være i naturen . I oppveksten tok du og pappa oss med på fjellet hver sommer hvor vi bodde i telt i to uker og vandra fra fiskevann til fiskevann. Husker mest bare soldagene men det hente oga vi måtte lage oss en provisorisk gapahuk inni busk og kratt mens vi satt og venta på bedre tider. Det går sæ t, vet du. For og ikke glemme strikketøyet som du bestandig hadde i fanget. Kanskje det også var terapien på godt og vondt i hverdagen som gjorde at du kunne beholde den gode roen og samle tankene slik at du kunne utrykke din klokskap. Barnebarna dine vil bestandig minnes deg som ei bestemor som sa ja. Hvis vi foreldrene sa nei så sa bestemor: At dokker orke å krangle med ongan, la dem no få kose sæ" om det var snakk om godteri, tv titting seint om kveldene på hytta eller leking i elva i Lundhamna Det er bare å tørke klærne kunne du si. Det var nok det som var livs-filosofien din, kjære goe, kloke mamma." Ingenting å ta på vei for, det går sæ til" Skift klær og heng de våte på tørk, så blir det bra igjen. Som så i livet også. Du har lært mæ å bli glad i naturen og også glad i å strikke, og kanskje det kan hjelpe meg å møte hverdagen på godt og vondt på din måte, men det var noe eget med deg mamma, så det er ikke så lett. Evig gla i deg og savner mammaklemmen..

Kjære Sylvia. Tusen takk for at du var den du var! Var alltid blid når vi kom og innvanderte huset både sent og tidlig i barneårene. Du var fantastisk tålmodig og ei virkelig flott dame. Hvil i fred kjære du❤️

Takk for gode barndomsminner fra Lundhavn og Hellefjord.

Takk for alle gode stunda vi har fått dele me dæ i Lundhamna.

Kjære Sylva, vil alltid minnes din gode og vennlige væremåte. Du hadde som regel et lite smil på lur. Hvil i fred.