Magda Rønning

Jeg har kjent Magda siden 1999. Den gang kom jeg som nyinnflytter til Norge og havnet i St. Hallvard menighet. Magda har tatt meg i mot med sin varme, energi og alltid ungt og åpent sinn og har vesentlig bidratt til at jeg snart følte meg hjemme. Tross forskjell i alder med flere generasjoner, ulik språk og bakgrunn, har vi hatt det utrolig gøy sammen på mange fester, arrangementer i menigheten, forsendelse av Hallvardsvaka og jeg husker uttalige hygglige møter på kirkekaffe. Jeg har hørt mye om guttene hennes, barnebarn og oldebarn, som hun var utrolig stolte av. Og jeg har aldri hørt henne klage, tross kneoperasjon og sikkert en del plager. Hun har vært full av energi, ingen oppgave var for liten eller for stor og hennes omsorg og omtanke for andre kom alltid først. Jeg minnes Magda som en utrolig varm og kjærlig kvinne som i en periode var en god blanding av foster-bestemor og venninne for meg. Må hun hvile i fred.

Jeg har kjent vår alles kjære Magda i mer enn 25 år fra mitt arbeid i St. Hallvard menighet. Hun var en beundringsverdig sterk, god, stillferdig og varmhjertet kvinne. Hennes liv var gjennomsyret og båret av en sterk Guds tro. Som legfransiskaner levde hun nær Gud i sin hverdag. I trofasthet og med en indre ro var hun og Åge så og si hver søndag i Kirken og hadde sin faste plass på grunn av Åges senere års bruk av rullestol. Jeg husker godt Åge som alltid hadde en oppmuntrende kommentar til en kvinnens preken, men jeg var særlig imponert over Magdas store tålmodighet og gode omsorg i alle årene. Hun var en meget klok og belest kvinne og vi hadde dype trossamtaler. Etter at hennes kjære og høytelskede Åge døde, hjalp hun som frivillig i menigheten og ingen ting var for mye for henne. Ja, hun hørte til de gode, eldre i menigheten og hun har kjempet den gode kamp og kan synge: "Jeg har vunnet, Jesus vant, døden oppslukt er til seier..." Hun hviler og lever i Guds kjærlighet og fred. Kjære Magda, tusen takk for din kjærlighet og varme, siste hilsen sr. Marit.