Hjertet som banket for alle, for alltid har stilnet av. To flittige hender er foldet, som aldri tok, men gav. Verdig du gikk gjennom livet, var trofast, ærlig og snill. For alt du var for oss alle, vi minnes og takke vil.
Stille suser trærne
rundt hjemmet du elsket,
Farvel nikker blomstene du vernet så tro.
Takk kvitrer fuglene du var så glad i.
Mildt hvisker vinden: "Sov i ro".
Du var så vond å miste,
du var så god å ha.
Men alle gode minner,
kan ingen fra meg ta.