Anita Helene Lien

Min kone/Vår mor, sovnet stille inn  fredag 12.10.18, etter mange års kamp mot sykdom.  Hun var alltid den som satte familien foran seg selv, og passet på de rundt seg.  Hennes sprudlende personlighet snudde alt til noe positivt, og fikk alle til å se lysere på dagene som kom. Hun kjempet seg alltid igjennom alt, og klagde aldri på noe.  Hun gledet seg hver gang hun skulle dra på Spenst i Trysil og trene sammen med vennene der. Uansett hvor sliten hun var, pushet hun seg alltid til en tur dit, og var like glad hver dag hun kom hjem derfra.  Anita trivdes alltid godt i varmen i Spania,og gledet seg alltid til å dra tilbake dit etter en tur i Norge. Hun gikk på spansk kurs, og ble like glad hver gang hun fikk til å si en setning til noen hun møtte på.  Hunda fra mammadalten Kane, til raptusen Amigo, har vår kjære Anita alltid vist stor glede og kjærlighet ovenfor. Hun ble ofte kalt for matmor, etter som at hun alltid sneik inn en godis ekstra til både hunder og barn.  Hun sørget alltid for at barna hadde det bra. Det var ikke en dag hvor vi kom hjem, og hun ikke sto på kjøkkenet og lagde middag til oss imens hun hjalp oss med leksene. Hun var alltid så hjelpsom. Hvis det var noe hun ikke kunne, så sørget hun for å lese seg opp på det slik at hun kunne det senere. Hun fortalte oss alltid hvor stolt hun var av oss og hvor glad hun var i oss og lyttet alltid til alt vi hadde å si. De siste årene ble desverre en kamp mot MS og Kreft, og selv med alle de tunge behandlingene klaget hun aldri!! Hun vil bli dypt savnet !