Min kone/Vår mor, sovnet stille inn fredag 12.10.18, etter mange års kamp mot sykdom.
Hun var alltid den som satte familien foran seg selv, og passet på de rundt seg. Hennes sprudlende personlighet snudde alt til noe positivt, og fikk alle til å se lysere på dagene som kom. Hun kjempet seg alltid igjennom alt, og klagde aldri på noe.
Hun gledet seg hver gang hun skulle dra på Spenst i Trysil og trene sammen med vennene der. Uansett hvor sliten hun var, pushet hun seg alltid til en tur dit, og var like glad hver dag hun kom hjem derfra.
Anita trivdes alltid godt i varmen i Spania,og gledet seg alltid til å dra tilbake dit etter en tur i Norge. Hun gikk på spansk kurs, og ble like glad hver gang hun fikk til å si en setning til noen hun møtte på.
Hunda fra mammadalten Kane, til raptusen Amigo, har vår kjære Anita alltid vist stor glede og kjærlighet ovenfor. Hun ble ofte kalt for matmor, etter som at hun alltid sneik inn en godis ekstra til både hunder og barn.
Hun sørget alltid for at barna hadde det bra. Det var ikke en dag hvor vi kom hjem, og hun ikke sto på kjøkkenet og lagde middag til oss imens hun hjalp oss med leksene. Hun var alltid så hjelpsom. Hvis det var noe hun ikke kunne, så sørget hun for å lese seg opp på det slik at hun kunne det senere. Hun fortalte oss alltid hvor stolt hun var av oss og hvor glad hun var i oss og lyttet alltid til alt vi hadde å si.
De siste årene ble desverre en kamp mot MS og Kreft, og selv med alle de tunge behandlingene klaget hun aldri!!
Hun vil bli dypt savnet !
Min kone/Vår mor, sovnet stille inn fredag 12.10.18, etter mange års kamp mot sykdom.
Hun var alltid den som satte familien foran seg selv, og passet på de rundt seg. Hennes sprudlende personlighet snudde alt til noe positivt, og fikk alle til å se lysere på dagene som kom. Hun kjempet seg alltid igjennom alt, og klagde aldri på noe.
Hun gledet seg hver gang hun skulle dra på Spenst i Trysil og trene sammen med vennene der. Uansett hvor sliten hun var, pushet hun seg alltid til en tur dit, og var like glad hver dag hun kom hjem derfra.
Anita trivdes alltid godt i varmen i Spania,og gledet seg alltid til å dra tilbake dit etter en tur i Norge. Hun gikk på spansk kurs, og ble like glad hver gang hun fikk til å si en setning til noen hun møtte på.
Hunda fra mammadalten Kane, til raptusen Amigo, har vår kjære Anita alltid vist stor glede og kjærlighet ovenfor. Hun ble ofte kalt for matmor, etter som at hun alltid sneik inn en godis ekstra til både hunder og barn.
Hun sørget alltid for at barna hadde det bra. Det var ikke en dag hvor vi kom hjem, og hun ikke sto på kjøkkenet og lagde middag til oss imens hun hjalp oss med leksene. Hun var alltid så hjelpsom. Hvis det var noe hun ikke kunne, så sørget hun for å lese seg opp på det slik at hun kunne det senere. Hun fortalte oss alltid hvor stolt hun var av oss og hvor glad hun var i oss og lyttet alltid til alt vi hadde å si.
De siste årene ble desverre en kamp mot MS og Kreft, og selv med alle de tunge behandlingene klaget hun aldri!!
Hun vil bli dypt savnet !
Min kone/Vår mor, sovnet stille inn fredag 12.10.18, etter mange års kamp mot sykdom.
Hun var alltid den som satte familien foran seg selv, og passet på de rundt seg. Hennes sprudlende personlighet snudde alt til noe positivt, og fikk alle til å se lysere på dagene som kom. Hun kjempet seg alltid igjennom alt, og klagde aldri på noe.
Hun gledet seg hver gang hun skulle dra på Spenst i Trysil og trene sammen med vennene der. Uansett hvor sliten hun var, pushet hun seg alltid til en tur dit, og var like glad hver dag hun kom hjem derfra.
Anita trivdes alltid godt i varmen i Spania,og gledet seg alltid til å dra tilbake dit etter en tur i Norge. Hun gikk på spansk kurs, og ble like glad hver gang hun fikk til å si en setning til noen hun møtte på.
Hunda fra mammadalten Kane, til raptusen Amigo, har vår kjære Anita alltid vist stor glede og kjærlighet ovenfor. Hun ble ofte kalt for matmor, etter som at hun alltid sneik inn en godis ekstra til både hunder og barn.
Hun sørget alltid for at barna hadde det bra. Det var ikke en dag hvor vi kom hjem, og hun ikke sto på kjøkkenet og lagde middag til oss imens hun hjalp oss med leksene. Hun var alltid så hjelpsom. Hvis det var noe hun ikke kunne, så sørget hun for å lese seg opp på det slik at hun kunne det senere. Hun fortalte oss alltid hvor stolt hun var av oss og hvor glad hun var i oss og lyttet alltid til alt vi hadde å si.
De siste årene ble desverre en kamp mot MS og Kreft, og selv med alle de tunge behandlingene klaget hun aldri!!
Hun vil bli dypt savnet !
Min kone/Vår mor, sovnet stille inn fredag 12.10.18, etter mange års kamp mot sykdom.
Hun var alltid den som satte familien foran seg selv, og passet på de rundt seg. Hennes sprudlende personlighet snudde alt til noe positivt, og fikk alle til å se lysere på dagene som kom. Hun kjempet seg alltid igjennom alt, og klagde aldri på noe.
Hun gledet seg hver gang hun skulle dra på Spenst i Trysil og trene sammen med vennene der. Uansett hvor sliten hun var, pushet hun seg alltid til en tur dit, og var like glad hver dag hun kom hjem derfra.
Anita trivdes alltid godt i varmen i Spania,og gledet seg alltid til å dra tilbake dit etter en tur i Norge. Hun gikk på spansk kurs, og ble like glad hver gang hun fikk til å si en setning til noen hun møtte på.
Hunda fra mammadalten Kane, til raptusen Amigo, har vår kjære Anita alltid vist stor glede og kjærlighet ovenfor. Hun ble ofte kalt for matmor, etter som at hun alltid sneik inn en godis ekstra til både hunder og barn.
Hun sørget alltid for at barna hadde det bra. Det var ikke en dag hvor vi kom hjem, og hun ikke sto på kjøkkenet og lagde middag til oss imens hun hjalp oss med leksene. Hun var alltid så hjelpsom. Hvis det var noe hun ikke kunne, så sørget hun for å lese seg opp på det slik at hun kunne det senere. Hun fortalte oss alltid hvor stolt hun var av oss og hvor glad hun var i oss og lyttet alltid til alt vi hadde å si.
De siste årene ble desverre en kamp mot MS og Kreft, og selv med alle de tunge behandlingene klaget hun aldri!!
Hun vil bli dypt savnet !
Din yngste søster Rannei - ett år er gått <3 2019-10-25
Hanne Hermansen 2018-10-28
Bente Vujakovic 2018-10-25
Sindre Lægreid 2018-10-25
Irén Bekkelund Nordhagen 2018-10-25
Jan M. 2018-10-25
Jan
2018-10-25
Jeg føler med dere i sorgen, jeg vet godt hvordan dere har det nå.
Jeg vet godt hvor vondt det er og miste en kone og en mor, men livet må gå videre, og trøsten må være att vi atter skal møtes igjen.
Anita Helen er en vakker engel i himmelen.
Kjære Anita!
Takk for gode samtaler og historier da du og familie kom på besøk. Du var en sann dyrevenn - noe Kane fikk nyte så godt av. Særlig husker jeg den gode latteren din og de kvikke kommentarene.
Tankene mine går også til Tor og barna. Jeg føler med dere i sorgen.
Min dypeste medfølelse; hilsen Heidi
Kjære Anita.
Forferdelig trist beskjed å få. Du hadde en unik stå på vilje og humør selvom dagene var tøffe. Vi vil savne samtalene, positiviteten, fleipen, latteren.. Hvil i fred, søs!
Mange klemmer til Karoline, Morten, Robert og Thor. Vi føler med dere! ❤️
En ufattelig trist beskjed å få. Vår kjære blide niese, kusine og venn har gått bort. Alltid blid, positiv, omsorgsfull og til stede for alle. Tusen takk for alle gode stunder som igjen skapte gode minner. Sterk og tapper til det siste. Vil i fred kjære Anita
Det kom en stilla vind
och smekte ömt din trötta kind.
Liksom ett ljus som blåstes ut,
din levnadsdag har nått sitt slut.
Farvel tante Anita! Sender varme tanker til alle nære og kjære