Kjære Ellen!
Jeg har fått mange vennskapskort fra deg gjennom de 23 årene vi har kjent hverandre, og for ikke så lenge siden hadde jeg noen av disse med til deg, for å snakke om det fine vennskapet vi har hatt sammen. I et av kortene skriver du om perler, du skriver;
Men ordene om perlene vil jeg gi deg! De er så vakre, og om vi tenker oss at perlene er gode minner, blir de enda vakrere. Ta vare på perlene Rigmor, og gi dem videre til barn og barnebarn, så skal du se at de blir blanke og store, en skatt du kan tre på en sølvtråd og bære i hjertet.
Så leste jeg for deg diktet om perler, som du også skrev til meg i kortet.
Fra I et speil, i en gåte, av Jostein Gaarder:
Perler
Når jeg dør, ryker en sølvstreng med glatte perler
som triller gjennom landet
og renner hjem til muslingmødrene sine på havets bunn.
Hvem vil dukke etter mine perler når jeg er borte
Hvem vil vite at de var mine
Hvem kan gjette at hele verden en gang har hengt rundt min hals
Du ba meg om å lese dette diktet i din begravelse dersom du døde før meg. Det lovet jeg, men jeg var ikke hjemme da du forlot oss, og det var jeg lei meg for.
Vi traff hverandre da vi gikk inn i Odd Fellow Ordenen, og da du og jeg ble innviet 7. mars 1995 startet også vennskapet vårt. Den fikk en god start da vi fant ut at vi begge hadde platen om Måken Jonathan, av Neil Diamond, Skybird. Den har vi lyttet til sammen mange ganger. Du var så god til å fortelle Ellen, og vi fløy sammen inn i Jonathans verden.
At Skybird ble sunget i din begravelse var helt i din ånd. Jeg kunne se deg fly av gårde og spre godhet over verden.
Du var en kreativ sjel, ikke bare skrev du vakre kort til meg, du var også generøs og sydde dåpskjole til mine barnebarn, du strikket Marius gensere til alle tre, du strikket garderobe til Babyborn dukken jeg hadde slik at barnebarna og jeg kunne kle av og på dukken. Du sydde også logedrakter til meg, og du sydde mye utstyr til logen. Du kom også med ideer til logen, som ble til tradisjon.
Men din største kreativitet viste du da du kreerte Lillestrøm drakten sammen med en annen logesøster (Grethe Hetlevik), denne ble en suksess. Du lagde også din egen Kristine drakt, en vakker drakt som jeg også bestilte av deg. Jeg får mange komplimenter når jeg bruker denne festdrakten.
Det viktigste Ellen, er minnene om deg, din godhet og din omsorg og det vi hadde sammen. Du var alltid positiv og viste forståelse. Du elsket også flokken din/familien din høyt, og sa du alltid hadde de med i aftenbønnen din.
Takk for de 23 vennskapsårene vi fikk sammen. Hvil i fred, kjære Ellen, - du vil alltid ha en rom i mitt hjerte.
Vis mer
Vis mindre