Kjære Sissel,
Forfatteren Per Olof Enquist har skrevet :» en dag skal vi alle dø, men alle andre dager
skal vi leve». Vi som har vært nær livet og arbeidet ditt, blitt venn med deg mens du var deg selv, vil bruke av dagene vi fortsatt skal leve til å inspireres av deg og din livsgjerning. Selv om du er borte, vil du være med oss gjennom tanker, bilder og øyeblikk. De beste minnene i livet er korte, men de er evige. De gjør oss glade. De gjør oss triste.
Gjennom ditt opplysningsarbeid i Norge om FN og internasjonale utviklingsspørsmål,
din innsats mot apartheid og raseskille, for likestilling og kvinners rettigheter, for fredssaken og retten til og muligheten for jenters utdanning, har du satt spor og vært til inspirasjon også globalt. Jeg vil særlig nevne ditt arbeid for The Association for the Development of Education in Africa (ADEA), som du ledet og Forum for African Women Educationalists (FAWE). Dess lengre navnene/forkortelsene dess mindre økonomiske ressurser. Din innsats var nødvendig og viktig. Ditt hjerte banket for Afrika, men det banket også for Sør Asia og Pakistan hvor du i årene før du gikk av med pensjon gjorde en betydelig innsats på utdanningsområdet. Du kombinerte sunn fornuft, med god praktisk erfaring og avansert teoretisk kunnskap. Du visste å velge dine medarbeidere, også de lokale, du lyttet aktivt til dem og tok del i deres liv. For deg var en ambassade ikke et segregert rom.
Sissel, vi har delt arbeid mot ulikhet og fattigdom, for likeverd og bærekraftig utvikling. Både sammen og hver for oss har vi gitt våre små bidrag. Utgangspunktet i vårt samliv var at vi ikke eide hverandre. Men vi har hatt store felles opplevelser gjennom 35 år. Mange NORAD ansatte har kjørt langt på afrikanske «dirt roads». Men ingen, absolutt ingen, har kjørt lenger enn familien Volan Berg med et nyfødt spedbarn i baksetet. Felles naturopplevelser, enten i afrikanske nasjonalparker eller i fjellet på hytta, har vært unike. Vi har hatt gode og ikke fullt så gode dager, men i sum har vi arbeidet hardt for å skape et trygt og stabilt hjem for Simen, Helle og Ine. «Dere krangler jo aldri, sa en av dem engang. Vell, dere skulle bare ha visst.
Jeg vil takke alle som positivt og på ærlig vis brydde seg om Sissel. De siste par årene har det naturlig nok vært ansatte og ledere ved Solgården, Søndre Borgen og Nesbru bo og omsorgshjem som har stått i første rekke. Flere har fulgt Sissel hele veien mellom de tre institusjonene. Der var hender som ga omsorg, varme og humør, uansett arbeidspress og stress. Den respekt dere ga Sissel, og også familien, gjennom en vanskelig tid har vært til stor støtte. Til og med 8.mars 2018 markerte dere med henne og for henne.
Takk til alle dere som har stilt opp, til naboer, venner, kolleger fra fjern og nær. Takk for blomster, kondolanser og annen oppmerksomhet.
Kjære Sissel, jeg håper du får hvile i fred.
Erik
Vis mer
Vis mindre