Erling Grønvold Olsen

  • Født: 26. mai 1944
  • Død: 12. september 2018

Om Erling

 Erling Grønvold Olsen ble født og vokste opp i Drammen som yngst av tre brødre. Hans foreldre var senere stasjonsmester Erling Olsen, som han var kalt opp etter, og hustru Ragnhild (f. Andersen).
Etter gymnaset i Drammen dro Erling til Basel i Sveits der han studerte medisin og utdannet seg til lege. I Sveits møtte han svenske Eva (f. Blomdahl) og de ble etter hvert et par. Etter å hatt turnus på Færøyene flyttet de hjem til Norge.
Etter en periode som lege i Skien og som distriktsturnuslege i Telemark, spesialiserte Erling seg etter hvert innen øyemedisin. Han jobbet på Rikshospitalet og hadde egen praksis i Drammen. I 1985 disputerte han for den medisinske doktorgraden og ble i 1987 utnevnt til professor i oftalmologi ved Universitetet i Tromsø av Kongen i Statsråd.
Han ble i Tromsø som professor og avdelingsoverlege i ni år. Deretter startet han privat praksis i Askim som han drev de siste 15 årene før han ble pensjonist. I alle disse årene sammen med Eva som er utdannet ortoptist.
Eva og Erling bodde mange steder i Norge og utlandet. Sveits og Færøyene er nevnt, og i Norge bodde de i Skien, Oslo, Drammen, Tromsø, Askim og de siste årene i Ski.
Eva og Erling fikk to barn. Anna - født i 1971 - og Lars - født i 1975. Etter hvert fikk de også barnebarn: Siri (1999), Erik (2002), Axel (2004), Kajsa (2008) og Marius (2010).
I juni 2017 fikk Erling diagnosen bukspyttkjertelkreft (pancreas cancer). Han hadde i tidligere år gjentatt vært plaget av betennelser i bukspyttkjertelen og han hadde selv fryktet å få denne diagnosen, selv om det var 20 år siden siste gang han var syk. Han hadde mange plager denne sommeren og var mye dårlig. Samme høst ble han forsøkt operert på Rikshospitalet, men kirurgene måtte dessverre gi opp operasjonen. Svulsten satt for vanskelig til for å kunne fjernes. Isteden fikk Erling cellegift. Dette var en behandling han tålte usedvanlig godt. Og til tross for plager og bivirkninger fikk han mange kurer helt frem til mai 2018.
Behandlingene gjorde at han ikke bare opplevde julen 2017 - noe han selv ikke trodde han ville oppleve - men også fikk reise med Eva til Tenerife på en ukes ferie i januar 2018. Og viktigere - Erling fikk feire gullbryllup med Eva sommeren 2018.
Etter at legene stoppet behandlingen med cellegift i mai 2018, hadde Erling noen gode uker. Han fikk blant annet flere fine uker på hytta i Lysekil. Mot sensommeren ble han dårligere. Han mistet matlysten og fikk en del problemer med fordøyelse og kvalme. I løpet av august 2018 ble han stadig dårligere, og de siste to ukene av sitt liv ble han innlagt på palliativ avdeling på Ahus.
Her følte han seg trygg. Pleiere og leger tok godt vare på han og sørget for god smertebehandling. Erling var ikke redd for å dø, men han fryktet smertene ved sykdommen. Som lege visste han dessverre litt for mye om sin egen diagnose. Heldigvis opplevde Erling ikke så mye smerter. Den siste tiden gikk det raskt nedover, og etter å ha mistet bevisstheten noen dager før han døde, sovnet han fredfullt inn med hustru og begge barn rundt seg onsdag 12. september 2018.
Hans Børli skriver så vakkert - noen ord som også henger som et bilde på veggen på hytta i Lysekil - i avslutningen av diktet Junikveld: "Den er så svimlende kort den stund vi mennesker har sammen"
Vi lyser fred over Erlings minne. Vi elsket deg kjære ektemann og pappa.        

Bestill blomster

Minnegave