Willy Lorang Rasmussen

Følgende minneord var publisert i avisen Laagendalsposten 18. august: Willy Rasmussen – Kongsbergs store spydkaster døde den 12. august 2018, 80 år gammel. Willy hadde hele sin oppvekst på Kongsberg og tjenestegjorde hele sitt yrkesaktive liv i Politiet. Han tilbrakte, som de fleste andre Raumyr-unger, mye tid på idrettsbanen – BK-banen - i Dyrmyrskauen i sin oppvekst. Det var på BK-banen han tidlig viste sine spesielle ferdigheter innen kast, og særlig spydkast. På styrkeøvelser var han langt fremme. Han hadde en spenst og reaksjonsevne som brakte ham langt. I militær-VM i håndgranatkasting kastet han litt under 100 m. Det var verdensrekord. Hans nasjonale og internasjonale meritter som spydkaster ble behørig presentert i avisene da han i desember 2017 fylte 80 år. Han hadde også en håndball-karriere for BK, og det er fortsatt håndballkeepere som kan fortelle om Willys knallharde skudd som ble sendt av gårde med slik kraft og presisjon at mange målmenn forlot buret, og bare hørte suset av Willys kanonskudd. De ble alltid avfyrt hardt og med slik presisjon at målvakten bare måpte. Willy var en av mange klassekamerater som var fra Raumyr. Det holdt, ifølge Willy, ikke å være fra Kongsberg. Raumyr var kvalitetsstempel nr. 1. Sitt dype og livslange engasjement for Kongsberg og Raumyr beholdt han hele sitt voksne liv. Willy tok for mer enn 30 år siden initiativ til å samle klassekamerater fra Folkeskolens avgangsklasse 1951 til årlig møte på fredag under Kongsberg-Marken, derav navnet «Markensgjengen». Markensgjengens årlige samling ble – og er fortsatt - et høydepunkt for denne barndomsgjengen med privat vorspiel og markensmiddag ute i byen. Willy var det naturlige midtpunkt hvor historiene satt løst. Senere tok han initiativ til en årlig tur i Raumyr-området «på gjengrodde stier» for oss i Markensgjengen som var oppvokst på Raumyr. En egenskap som foregikk i all stillhet var Willys omsorgsevne. Han brydde seg om alle. Mange vanskelige situasjoner ble unngått takket være Willys diplomati. I vennekretsen gikk han bare under tilnavnet «Gammærn». Willy holdt kontakt nærmest ukentlig med hele guttegjengen i årevis. Han var det sosiale limet som bandt oss sammen – året rundt. Skal vi kort beskrive Willy må det bli – Kjernekar. Han hadde omtanke for alle og særlig oss i Raumyr- og Markensgjengen. Mange takk, Willy for omtanke og ekte latter. Vi minnes deg med takknemlighet og glede. På vegne av oss i Markensgjengen fra Folkeskolens avgangsklasse 1951 Sigurd Friis, Widar Hvamb

Kjære Willy. Vi hadde kjent hverandre lenge, helt siden jeg som ung jente begynte med friidretten omtrent samtidig med døtrene dine .- Senere var jeg så heldig å bli nabo med deg, Gunhild og tilslutt de to flotte barna dere fikk tilsammen, Mats og Ida. Vi var hjemmeværende « husmødre» samtidig du og jeg i mange år, og mange ord, tips Og råd kom over hekken fra Willys side om alt fra blomsterdyrkning til oppdragelse av barna. Han hadde jo langt mer erfaring enn meg. Ettersom mine barns far var mye ute og reiste og jeg derfor var mye alene, var det fint å ha Willy i nærheten til hjelp og støtte. Spesielt når det var tordenvær, som er det verste jeg vet. Da var Willy god å ha.- Jeg vil også alltid forbinde sterk rosa roser mot en rød vegg med Willy., han hadde en fantastisk klatrerose vendt mot min terrasse, samt en skravlete undulat og en katt. - I det hele tatt var det slik liv borte hos Willy at jeg nesten glemte hvor ensom jeg følte meg her i verden.. - Jeg håper at du har det fint nå, hvil i fred, og kondolerer til Gunhild, Mats og jentene dine.