Kjære familie etter Borgni. Jan Ivar,Eva Britt,Arne og Kjell. Det var med stor sorg vi mottok beskjeden om Borgni sin bortgang. Vår bekjentskap med henne går tilbake til 1965. Ragnhild enda lenger tilbake.
Da vi giftet oss ble Borgni og Adolf som mentorer for oss,de hjalp oss med det meste. En omsorg vi tenker mer på i dag,enn den gang. Da de kjøpte tomannsbolig i Kristiansand ble vi med på lasset. Vi måtte da ha en skikkelig plass å bo.
Det var lett å bli glad i Borgni. Hjelpsom,snill og omsorgsfull som ho var. Glad i livet og lett omgjengelig.
Borgni var en god venn som alltid var der. Også i de senere år. Etter at Adolf døde og vi to skiltes ble det nartuligvis mindre kontakt. Men Borgni ble en venn for livet.
Det er ingen hemmelighet at Borgni var et ordensmenneske. Sånn og sånn ska det være,men blandet seg aldri inn i hvordan vi hadde det i huset.
Arne og Rune var to viltre krabater. Det var sjelden Borgni ble sint,slik vi husker det,men et par ganger huskes veldig godt. En episode var i Kronprinsensgt.da Arne og Rune var alene en stund. De fikk en god ide å strødde sukker over hele kjøkkenet. Da ble ikke dama helt blid. Ragnhild fikk også høre det. Jeg var heldigvis ikke hjemme.
Den andre gangen var da jeg plasserte en kanin i kjelleren,skulle liksom gje ongan noe morsomt og se til. For å si det kort: Borgni ble lite blid for det. Livet til kaninen ble kortvarig.
Hennes mat var alltid populær. Da ho hadde jobb på kokkeskolen drøpte det på oss også. Hennes oppskrift på Chinakotteletter blir ofte brukt,svoren skulle helst være på.
Som Kvinesdøl ho var og jeg som Trønder ble dialekten gjenstand for mye moro og latter.
Et fint menneske og venn er borte og vil bli savnet.
VI LYSER FRED OVER MINNET TIL BORGNI
Stig og Ragnhild.
Sendt fra min iPad
Kjære alle i Borgny sin familie Min dypeste medfølelse til alle dere. Jeg har mange koselige og kjekke minner fra somrene på Bufjord, hvor jeg som liten jente ble kjent m Borgny som mor til Arne. Fantastisk fin dame Stor klem til dere alle fra Astrid fra Stavanger