Marit Pettersen

SLEKTSKAP Et slektskap kan utrolig mye være- Og for mange være veldig tett. Mens noen trenger ikke alt det nære. For dem, kan avstand føles like rett. På hver vår øy vi alle sammen sitter. Og så iblant vi rekker ut vår hånd, og tas den ikke, kan man bli litt bitter, for slektskap skal jo ikke være sånn. Men, var den hånden synlig for den andre Forsto den andre at den skulle tas Hvis ikke det, hvem har da lov å klandre. I ekte slektskap, - ingen skal bedras Vi går svært ofte egne veier, men i vårt indre alle sammen vet At slektskapsbåndet som vi sammen eier Der er en del av vår intentitet De sterke blodsbånd er vi også sjenket, vi mennesker som er av samme slekt. De kan ei brytes, for vi er da lenket Av blodets kraft, og alt er jo perfekt. Vi kan bedras av hendelser i livet Som får oss til å tro at alt er butt, men båndet kan vi aldri sønderrive. Det tåler alt, og er helt absolutt. Og derfor skal vi bånd og lenker hedre. De er vårt sanne vesen, - ja, vårt sinn. De får oss til å være enda bedre, så alle vet at alt er såre vel. Hvil i fred kjære kusine, du vil alltid ha en plass i hjertet mitt! SynNøve