Kjære pappa !
Nå er det deg vi skal ta farvel med, det kjennes så inderlig trist og uvirkelig, det gikk jo så altfor fort. Men det er vel alltid sånn at man føler man skulle hatt mer tid.
Og du kjære pappa, vi skulle så gjerne lest minneordene selv, men vi tre er jo som deg, følsomme og tar lett til tårene. Så vi får nok formidlet finere på denne måten.
Vi er så glade for den siste stunden vi fikk sammen, da vi kom for få uker siden fra Gdansk, vi jentene og mennene. Du vartet opp med marsipankake som Gro er så glad i, og vi koste oss sammen. Det er godt for oss å tenke på.
Vi har gode minner vi jentene om en trygg og god barndom som vi setter veldig pris på. Mamma og pappa, dere to purunge menneskene som gjorde det beste dere kunne for å gi oss god ballast og fine verdier, med begrensede midler, men med stort pågangsmot. Tusen takk !
Noen av de beste barndomsminnene vi har, er teltturene om sommeren i den grønne folkevogna, med en opp-pakning norske veier sjelden har vært vitne til.
Vi husker en far som holdt seg nær land p.g.a. elendige svømme-egenskaper, det ryktes at kona stadig holdt på å le seg i hjel. Vi har også en historie om en lang, lang badesekvens p.g.a. en gjennomsiktig badebukse. Du var glad i å fiske og du og onkel Arne tok oss jentene med på fisketur i elva i Sigdal. Vi måtte love å være stille som en verdig fisker bør være. Et godt barndomsminne.
Du var glad i å danse – det sies at du var litt av en danseløve på lokalet i ungdommen. Du sjarmerte Hege med bryllupsvalsen der du svingte henne så lett og ledig, og Tone har et minne fra disco’n der hun får øye på deg på dansegulvet i fri dressur, og det vekket bare stolthet om en ungdommelig far !
Så kom glansdagene dine ! Tre jenter i håndballen og korps. Du storkoste deg med det ! Det var ikke mange håndballkamper du gikk glipp av med oss jentene, noen ganger løp du fra bane til bane og du reiste med oss fra cup til cup. Vi fikk den beste oppfølgingen vi kunne ønske oss, med stor entusiasme og ekte engasjement. Vi følte oss så sett ! Viktig å ha en jublende far på tribunen ! Det lærte oss noe å etterfølge. Og mamma ventet hjemme med pizza, broiler, våtsalat og lørdagssnop.
Og alt dugnadsarbeidet ! Du var en mann som aldri sa nei til dugnad, og du kjørte til og med kjærestene våre på kamp. Helg etter helg med kål- og purreplukking. Alt for at vi jentene skulle få dra på Partillecup og få nye håndballdrakter og blankpusset trombone.
Og vi hadde den mest beplantede hagen på Åskollen. Du elsket hagearbeid ! Hagen var din stolthet og trim, og oss jentenes lommepengekilde, til tider sutrende og lukende i bringebærbuskene.
Så ble vi voksne og flyttet ut av barndomsredet. Dere fulgte oss tett på reisen, med kjærlighetssorger, gleder og utfordringer, alt som hører med i livet. Tre døtre krevde sin mann !
Men så kom nye gleder. I tur og orden – Rebekka og Sander, Jonas og Jørgen, William og Birger.
Du pappa, var en beskjeden mann med en kone som tok luven av de fleste i bestemorrollen med lek og entusiasme ! Men som et av barnebarna sa så klokt: Jeg husker far i godstolen med mor lekende og serverende rundt oss, men det var akkurat sånn som det skulle være, trygt, godt og kjent.
Alle barnebarna kom langveisfra, Ål og Stavanger, men var ofte på besøk i Drammen hele oppveksten og fikk et tett og nært forhold til mor og far.
Det ble alltid feiret jul i Drammen med hele familien samlet, med gaver og kos i bøtter og spann, huset pyntet med nisser med snille fjes i alle kroker og kriker. Du og mamma var glade i å ha oss rundt dere i julen, og vi ville så gjerne være sammen med dere !
Du og mamma var ikke snauere enn at dere satte dere på flyet to ganger for å besøke Hege og Haugar da de bodde i Washington, DC i USA. Her fikk dere reist rundt overalt og sett hele østkysten, fra Niagara Falls i nord til Orlando i Florida i sør.
Men det du kanskje snakket mest om i ettertid, var da svigersønnen din tok limousinen med generalskilter på fra ambassaden og kjørte dere bokstavelig talt rett forbi alle som måtte gå et par kilometer og rett opp foran graven til John F. Kennedy. Turistene forventet kanskje en stram general i uniform, men der spratt altså du og mamma ut i full hawaiishorts og souvenir-tskjorter fra Florida med rumpetaska på plass. På veien ut gjorde de amerikanske gardistene honnør til bilen med deg i, og du hilste kjekt til bremmen tilbake der du satt i baksetet.
Vi har herlige minner fra 17. mai sammen. 17.mai-toget, tivoli, pølser på terrassen, Lund og så koldtbord på Tyrifjorden om kvelden. Det var til Drammen barnebarna ville ! Det var det som var gøy! De var veldig glad i deg, pappa, og de var opptatt av at du skulle ha det bra etter at mor døde.
Vi veit at du savnet mamma hver dag og at det har vært tunge stunder for deg. Det ble ikke alltid lett å se en mening og ensomheten kunne kjennes tung. Men det var godt å se at du ble flinkere etterhvert til å fylle tilværelsen med oppmuntring. Kino og film har du alltid vært glad i, og du storkoste deg med vintersporten. Du duppet riktignok av innimellom, men når Northug & Co langet ut i løypene, visste vi at du var okkupert og hadde det bra ! Vi gledet oss over at du ofte dro på arrangerte bussturer, du var så sosial og ble alltid kjent med noen på disse utfluktene. Og du slo gjerne av en prat med naboen, fint å høre at dere hadde gode og nære samtaler.
Og du var ihuga SIF entusiast, satt til og med litt vakt på kampene på dine eldre dager.
Det er så viktig med de små gledene. En softis på Lierkroa, kaffe og røyk på verandaen, et løp på travbanen. En liten sjokoladebit og tørre farmorkaker. Og du hadde alltid litt godteri i skuffen til barnebarna som en bestefar skal ha.
Og hvor mange menn kjøper seg en blomst til stuebordet og tenner stearinlys hver kveld
Og Hegemor, den kjære lillesøstra vår. Vi er så inderlig takknemlig for det du var for pappa. Den beste datteren i hele verden. Og vi er så glade for det. Du og pappa var så gode for hverandre – gjensidig hjelp i den tunge tida etter at mamma døde. Vi, Gro og Tone, bodde så langt unna og klarte ikke å følge opp som du gjorde. Tusen takk, Hegemor, for at du er du og for all hjelpen du ga pappa.
Vet du hva, pappa ! Du gikk ned med flagget til topps ! Tenk at alt det du brant for og stod for i arbeidslivet og i politikken, det ble dine siste ord. Vi håper at du rakk å kjenne at du blomstra. Vi håper så inderlig at du og mamma er sammen nå. At dere følger med oss og ser at vi skal gjøre så godt vi kan videre i livet og være den sammensveisende familien dere lærte oss å være.
Hvil i fred, pappa, savnet blir tungt. Vi er så glade i deg alle sammen <3
Vis mer
Vis mindre