I dag er vi samlet ved Mary Ingeborg Nielsen sin båre. Mary ble født den 3. desember i 1932 på Lørenskog og hun døde fra dere på Ammerudlunden sykehjem den 15.mai, 85 år gammel med sine kjære hos seg. Et langt og godt liv var over.
Mary ble født på Lørenskog men vokste opp i Oslo på Rostockergata sammen lillesøster Berit og storebror Oddvar og snille foreldre. Faren var jernbanemann, og da han begynte å jobbe i Oslo fikk de leilighet her. Mary hadde en god barndom med snille foreldre. Hun var ei utadvent jente og glad i folk. Det var mye liv i Mary, og man ble glad av å være sammen med henne. Hun hadde mange venninner og noen av dem beholdt hun hele livet.
Mary fikk to sønner, Oddbjørn og Roger. Oddbjørn vokste opp i Levanger da det ikke var så enkelt å være alenemor på den tiden. Men han hadde en god oppvekst og i voksen alder fikk de god kontakt og det var en stor glede for Mary. Hun hadde tenkt så mye på han hele livet. Familien hennes ble dobbelt så stor når Oddbjørn og Irene med barn og barnebarn kom inn i livene deres.
Mary møtte Kjell og i mars i 1958 giftet de seg og dere fikk dere leilighet i Christies gate hvor dere bodde til du var 7 år. Så fikk de seg leilighet på Tveita i 1964 og det var de veldig glade for. Mamma Mary spøkte med at hun kom til å gå seg bort i den store leiligheten. Ny og flott var den med innlagt vann, dusj og toalett. Himmelriket på jord i første etasje. Mary ble gode venner med nye naboer og hun elsket å plante og stelle og var gartneren som holdt bedene utenfor velstelte og fulle av blomster sommeren igjennom.
Du Roger fortalte meg om ei snill og god mamma for deg som sammen med pappa Kjell gav deg en god oppvekst. Mamma hadde masse humor, glimt i øye og varme. Når du var liten reiste dere ofte til Odalen og besøkte besteforeldrene dine, og mamma var glad familien sin. Når du møtte Elin tok Mary i mot henne med åpne armer. Og da dere ble foreldre for Jeanette og Marius tok hun i mot dem med stor glede. Hun passet barnebarn, hadde dem med seg på tur. Det ble et usedvanlig nært forhold mellom Jeanette og bestemor Mary, du ble som en datter for henne eller venninne. Og dere hadde mye moro sammen. Dere lo av det samme og kunne snakke om alt mulig. Dere fortalte meg hvordan hun uten å blunke tok i mot nye familiemedlem etter som familien endret seg, med dine og mine og våre barn. Hun hadde hjerte for alle og var ikke opptatt av formaliteter.
Dere fortalte meg at Mary arbeidet hele sitt voksne liv. De første årene stod hun i Martins kaffebar, så ble det S-laget, nærbutikken på Tveita, før hun begynte på S-interiør i Oslo og siden A-møbler hvor hun solgte møbler. Og med sitt vinnende vesen var hun en dyktig selger. Hun fikk lett kontakt med folk. Var flink til å lytte seg frem til hva folk hadde behov for og solgte ikke bare for å selge. Og det gjorde henne til en av de beste. Hun stod i arbeide til etter hun kunne gå av med pensjon. Var frisk og sterk og glad i folk.
For 20 år siden døde Kjell. Det var tøft for Mary. Men gode venner hjalp henne gjennom tunge dager. Hun og Tore fant hverandre og var sammen i noen år. Jeanette fortale meg at Tores barn og dere hennes barnebarn var på samme alder og dere reiste til Syden sammen og hadde det veldig fint i lag.
Som pensjonist var Mary veldig aktiv i pensjonistforeningen på Tveita. Hun ble en ekstra aktivitør der og fikk mange venner. Reiste på turer og hadde sitt faste program der med treff, en god prat over en øl. Ellers likte hun å ha besøk og stelle til deilig mat og ha mange hos seg.
I 2014 begynte hun å bli mer skrøpelig. Hun fikk en demenssykdom og etter hvert skjønte dere at hun ikke kunne bo hjemme lengre. Hun trengte hjelp og hun fikk plass på Ammerudlunden sykehjem hvor hun ble tatt godt vare på. I begynnelsen var hun som en ekstra aktivitør, hennes sosiale vesen slo ut i full blomst. Hun var en dame mange ble glad i på sykehjemmet. Men på slutten , den siste måneden ble hun stadig mer skrøpelig og demensen ble forverret. Og det var vondt å se. Men hun fikk god hjelp så lenge man kunne gjøre noe. Men etter hvert fortalte legen dere at nå var det ikke mer de kunne gjøre for henne, for hun var for svak for mer behandling. Da kom dere og var hos henne, og den 15.mai var det over. Hun sovnet stille inn i døden med sine kjære hos seg.
En sterk kvinne, en snill mor og bestemor, oldemor, svigermor, søster, svigerinne, tante og venninne er nå gått bort. Og nå lyser vi fred over Mary sitt minne.
Vis mer
Vis mindre