Gudrun Reinton

Det blir sagt at det trengs en hel landsby å oppdra et barn. Gommo var vår landsby. Gommo var hånda bak gardina som vinka oss farvel til skolen hver dag. Gommo var de sterke armene som elta deig og sylta bær. Som serverte varm kanelkake med melk, og som viste oss hvor glasset med kandissukker sto gjemt. Gommo var den som varma dynene på panelovnen før vi skulle legge oss - og som vekte oss med kakao på senga morgenen etter. Gommo var den som lærte oss å karde ull og strikke rett og vrang. Gommo var små plastglass med saft og brune pinner til jul. Gommo var trygghet og ro, varme og tålmodighet. Gommo var bestemorfanget som alltid hadde tid og plass. Gommo viste oss at det er viktig å ta vare på småfuglene og blomstene og hverandre. Gommo viste oss at du kommer lengst med toleranse og tålmodighet. Gommo heva aldri stemmen, var aldri sint. Gommo hadde hvite, bløte krøller som vi mente måtte være englehår. Gommo var blid som sola og mild som våren. Gommo var vår landsby. Vår trygge, gode landsby. Takk, vår inderlig kjære Gommo, for alt du var for oss. Vi savner deg sånn.

Takk for mange gode og kjærlige minner Gudrun, du har vært med i familien hos oss i alle år. Du var også min fadder den dagen jeg ble døpt. Hvil i fred kjære Gudrun.

Ein gong heldt du meg fast i handa då eg tok mine første steg No støttar eg deg der me går over golvet Eg kjenner at du har gått langt

Jeg har mange gode minner om Gudrun fra barndommen. Du var et varmt og godt menneske, alltid blid med mye latter. Hvil i fred.

Til et vakkert, omsorgsfullt menneske som har gitt meg en stor del av mine beste barndomsminner. Gommo var der for oss tre barnebarna hver dag hele barndommen, som alltid hjemmeværende og tilstedeværende nabo, som morgenengel med kakao med krem og frokost på senga før skolen, med kandissukker i skapet og alltid et varmt fang å sitte på. Høytlesning i armkroken. Bærplukking i hage og fjell. Alltid vinking fra vinduet til skolebussen hadde kjørt. Jeg minnes bilturer med piknikbord på fine rasteplasser i fjellet, radiobingo på onsdager, varme potetlomper rett fra takka, sterke armer som elter brøddeig i trau, panelovnoppvarmede dyner og nattasanger, hekletimer, lukten av saftkoking og sylting på kjøkkenet, varme strikkesokker til små føtter, kanelkake og lapper, fortellinger fra gamle dager. Små detaljer som til sammen gav en trygg barndom og et nært vennskap. Jeg er takknemlig for de gode og mange minnene, for verdiene jeg bærer med meg i hjertet, og for at hun var en kjær oldemor for våre unger igjen. Takk for alt, kjære Gommo mi. Vi kommer til å savne deg.

Kvil i fred Gudrun ⚘⚘