Sonja Skjelkvåle

Sonja Skjelkvåle 1.1.1931 – 16.4.2018 &nbsp; Mamma ble født 1 januar 1930 i Stettin i Tyskland. Foreldre hennes var Arild og Ellinor Solberg. Grunnen til at de bodde i Tyskland var at vår morfar ikke fikk jobb i Norge og de flyttet derfor til Stettin i&nbsp;ca&nbsp;1923. De flyttet tilbake til Trondheim og Norge i 1933 da Hitler kom til makten. Mamma vokste opp i en trygg Trondheimsfamilie&nbsp;i Schnitlers vei 2.&nbsp;Hun&nbsp;hadde en&nbsp;søster Brit som var 3 år eldre.&nbsp;De hadde også en liten hund som het Ruska som mamma var veldig glad i.&nbsp; Mamma og Brit ble referert til som de vakre Solbergjentene, det var vår morfar veldig stolt av. Mammas foreldre hadde relativt god råd så de hadde både bil og hushjelp. Hushjelpen het&nbsp;Valborg&nbsp;og var fra Ålen og ble en viktig del av&nbsp;familien.&nbsp; I sommerferiene&nbsp;dro&nbsp;familien&nbsp;til Skatval hvor de&nbsp;leide seg inn på en gård, senere&nbsp;kjøpte&nbsp;de en fjellhytte ved Øyingen i Snåsa,&nbsp;der det var&nbsp;turliv&nbsp;og fiske. Mamma og søsteren, Brit,&nbsp;ble evakuert til Ålen&nbsp;i 1940. Mamma var så liten og tynn at hun ble tvangsforet med fløte – det er noe hun aldri har glemt. Venninnen hennes som var like tynn men hadde bollekinn fikk ingenting. Under krigen skjedde det tragiske i 1944 at Brit, mammas storesøster gikk på en&nbsp;landmine i Bymarka. Hun måtte amputere begge bena under knærne. Dette var en hendelse som preget familien sterkt.&nbsp;Brit døde som følge av senskader etter amputasjonen i 1962, bare 35 år gammel. Mammas foreldre bygget en hytte til Røros for Brit. Denne sto ferdig det året Brit døde. Hytta ble kalt Britstua.<a id="_GoBack" name="_GoBack"></a> Mamma tok realfagsartium på Trondheim&nbsp;katedralskole i 1948.&nbsp;Etter dette&nbsp;reiste hun og bodde hos sin onkel og tante i Canada.&nbsp;Mamma var en svært habil alpinist og når hun dro til Canada vant hun alt som var av renn der. Historien her forteller at de ble så sure på henne for dette at de jukset for å få andre&nbsp;lokale deltagere som&nbsp;vinnere. Da hun kom tilbake fra Canada tok hun&nbsp;husmorskolen og sekretærlinjen&nbsp;og fikk jobb på Trøndelag teater. Hun fortalte at i denne perioden gikk turer med Toralf Maurstad i Bymarka der han deklamerte Peer Gynt for henne. Mamma&nbsp;var en flott pike som&nbsp;hadde flere kjærester i disse årene. Ingen var gode nok for mormor og morfar. Til slutt ble hun sendt til Oslo&nbsp;for å&nbsp;få henne vekk&nbsp;fra en kjæreste hun hadde i Trondheim.&nbsp; Mamma kom til Oslo i 1952.&nbsp;Hun flyttet&nbsp;inn i&nbsp;på Korens pensjonat i Rosenborggaten. I Oslo&nbsp;begynte hun å jobbe på&nbsp;Eckebergs&nbsp;elektriske som kontordame.&nbsp;I pensjonatet traff hun Leif som senere skulle bli vår pappa. Mamma giftet seg med pappa i 1954. De hadde formiddagsbryllup i&nbsp;Mariakapellet&nbsp;i Nidarosdomen. Det første året de var gift bodde de i Trondheim.&nbsp;Her kom Anne til verden.&nbsp; I 1955 flyttet de til Richmond, Virginia&nbsp;i USA&nbsp;i&nbsp;4&nbsp;år, der&nbsp;pappa hadde en forskerstilling ved et sykehus. I USA ble Tore født. Mamma lengtet veldig hjem da hun bodde i USA. Hun savnet familien, snø,&nbsp;skigåing og norske forhold. Huns skrev&nbsp;samvittighetsfullt&nbsp;brev hjem annenhver uke til besteforeldrene i&nbsp;alle&nbsp;disse fire årene.&nbsp;Mamma og pappa tok med seg mye hjem fra USA, bla annet en stor amerikansk grønn Ford, en vaskemaskin og et&nbsp;Fridgedare&nbsp;kjøleskap. &nbsp;Mamma tok også med seg Betty&nbsp;Crockers&nbsp;kokebok mange gode matoppskrifter hjem fra USA. Vi spiste mye god amerikansk mat i vårt hjem i vår oppvekst.&nbsp;Hjemme hos oss var det alltid dessert! Da de kom&nbsp;hjem&nbsp;fra USA flyttet&nbsp;familien til Lier, hvor pappa fikk jobb på Lier&nbsp;sinnsykeasyl.&nbsp;Her kom Brit Lisa til verden.&nbsp;De&nbsp;bodde på Lier i tre&nbsp;lykkelige&nbsp;år før&nbsp;de&nbsp;flyttet til Oslo&nbsp;og endte&nbsp;på&nbsp;Engebråten&nbsp;etter et kort mellomspill på Carl Berner. Engebråten ble vårt barndomshjem. Engebråten var et nybyggerfelt med mange nyinnflyttede familier fra mange forskjellige steder og mange, mange barn.&nbsp;Her fikk mamma gode venninner og trivdes veldig godt. Det var godt samhold og gode år med mye hygge med naboene, som ski- og sykkelturer i marka, bærplukking og hytteturer. Sommerene&nbsp;tibragte&nbsp;vi på&nbsp;Myromstuguen&nbsp;i Øyer i&nbsp;Gudbransdalen. Det huskes som vi var der fra skoleslutt til skolestart.&nbsp;Mamma var et arbeidsjern og hadde alltid prosjekter på gang med ting som skulle repareres eller pusses opp. Mamma var&nbsp;glad i høste av naturen. Hun&nbsp;likte godt&nbsp;å plukke bær&nbsp;være seg blåbær, bringebær, markjordbær, tyttebær, multer, solbær, rips og epler. Dette ble til syltetøy, saft og desserter – for ikke snakke om verdens beste&nbsp;blåbærpai. Hun hadde også en periode som hun drev med soppsanking. Mamma&nbsp;trivdes med&nbsp;å grave i jorda og&nbsp;hun&nbsp;hadde&nbsp;kjøkkenhage på&nbsp;Engebråtjordet&nbsp;hvor hun tilbragte mye tid. Vi er ikke helt sikre på om innsatsen sto i forhold til utbyttet bestandig. Mamma var dyktig&nbsp;med&nbsp;håndarbeid og var flink til å sy og strikke. Hun sydde mesteparten av sine egne&nbsp;klær&nbsp;og våre klær da vi var små.&nbsp;Da vi bodde i Amerika og hadde dårlig råd sydde mamma om pappas skjorter til kjoler til Anne. Mamma kjøpte seg en moderne Singer symaskin mot sine foreldres&nbsp;råd. Dette kostet mamma mye fordi hun ikke likte å opponere mot sine foreldre.&nbsp; Mamma&nbsp;var&nbsp;glad i katter og hunder, men aller mest katter, og vi har alltid hatt katt og hund hjemme. Mamma var veldig glad i natur og friluftsliv. Det var aldri en eneste søndag uten at det var tur. Da vi var små ble vi alltid tatt med, senere da vi barna ble ungdommer og ikke ville være med lengre fortsatte hun alene. &nbsp;Da hun var omtrent 50 år begynte hun å gå på fellesturer med DNT. Dette ble en stor lidenskap i livet hennes. Etter hvert ble det en fast turgjeng som gikk en ukes fjelltur hver vår og hver høst forskjellige steder i landet. Hun elsket disse turene. Ingenting på denne jord kunne hindre henne i å dra på disse turene. Mamma var en person som var lett å like, alltid godt humør. Hun var veldig beskjeden og ville aldri ha noe oppstyr på&nbsp;egnevegne. Mamma var veldig opptatt av familien sin. Hun var en omsorgsperson som tok spesielt godt vare på de gamle i familien.&nbsp;Hun hadde en veldig sterk pliktfølelse. Pappa døde i 2000 etter mange år med nedsatt helse og flere år på sykehjem. Dette var tunge år for mamma. Senere&nbsp;var mamma så heldig å finne en&nbsp;ny livsledsager i Arne. Mamma og Arne&nbsp;flyttet sammen i Fallanveien i 2004 og&nbsp;fikk mange gode år sammen med turer&nbsp;skog og fjell, reiser&nbsp;i inn- og utland&nbsp;og en hyggelig vennekrets. Arne har stått ved mammas side og&nbsp;har bidratt&nbsp;til at hun ikke trengte å flytte på hjem og at hun hadde en høy livskvalitet helt til de siste. &nbsp; &nbsp;