Noen spesielle minner om Karin:
Du må stå for noe selv, ikke la andre bestemme hva du skal mene.
Jan og jeg var fire år og besøkte kamerater. På den tiden var Karin vegetarianer. Vi visste ikke om noe annet. For første gang smakte vi pølser. Vi fortalte mamma at naboene mente pølser og kjøtt var viktig mat. Vi måtte også få pølser hjemme. Da sa Karin at det naboene mente ikke var så viktig. Naboer skal ikke styre våre liv. Vi må tenke og bestemme selv.
Teskjekjerringa
Karin og Harald var alltid opptatt av fredsarbeid og internasjonal solidaritet, alltid i kamp mot mektige undertrykkere, og på de undertrykte og utnyttedes side. De kjempet mot atomvåpen og militarisering av samfunnet. Litt mindre kjent er at de også kjempet for kvinners likestilling, lett tilgang til prevensjon, selvbestemt abort og seksualundervisning i skolen. Da Jan og jeg gikk på ungdomsskolen på Jessheim var Karin lærer i husstell og seksualundervisning. Hun hadde altså oss som elever da vi gikk i 8. og 9 klasse. Nylig hadde vi klasse-gjenforening - 50 års jubileum. Flere av våre tidligere klassekamerater minnet oss om at vår mor ble kalt teskjekjerringa fordi hun var kortvokst, snakket svensk, ordnet opp og satte tingene på plass. Det gjorde inntrykk, den seksualundervisningen, såpass at den ble husket 50 år etter.
" Ein Leben ohne Träume ist wie ein Garten ohne Blumen"!
Et liv uten drømmer er som en hage uten blomster!
De gangene jeg traff Karin, i mitt voksne liv, snakket vi bl.a. om blomster og urter. Jeg var helt imponert over alt hun visste.
Tenker på henne når jeg finner urter om våren til en god suppe!!
Jeg gledet meg alltid over julebrevene fra Karin og Harald, de var så livlige, fulle av positive ting, noe som vi alle kan lære av.
Karin var en av mine naboer på Hauger i mange år.
Jeg minnes med glede hennes grønne fingre og store interesse for blomster og naturen.
Vi hadde mang en hyggelig prat over hekken, og hun viste stolt frem sitt nydelige blomsterbed i alle regnbuens farger. Jeg minnes også hennes og Haralds koselige måltider ute på terrassen i 2.etg. Da var det ofte en lydbok eller et radioprogram de også koste seg med. Karin var en sosial og inkluderende nabo. En jul var det juleverksted på kjøkkenet, eller vi møttes i en gruppe hvor vi kunne dele tjenester. Mange gode minner strømmer på. Jeg føler med familien som har mistet Karin. Mvh Liv Roberg Ahlmann