Ruth Løfsgård

Ruth Løfsgård til minne Ruth Løfsgård døde 18/2 i Oslo, 94 år gammel. Hun ble født på Gåre i Misvær som den tredje av seks søsken. Her hadde hun en god heim med barneår i lek og alvor. Tidlig fattet Ruth interesse for helsestell, og ønsket om å bli sykepleier ble hennes drøm. Videre skolegang etter folkeskole var i så fall nødvendig, men langt fra en selvfølge for ei jente. I de første krigsårene ble Ruth som attenåring tatt opp ved Fredheim ungdomsskole på Berg på Helgeland. Tilbake i Skjerstad året etter ble hun aktivt oppmuntret til å ta sykepleieutdanning. Det var jo det hun ville, og vilje hadde hun! Men det var også et økonomisk spørsmål. Nasjonalforeningen for folkehelsen på Skjerstad stilte garanti for lån på kr 400 i Skjerstad Sparebank, mot at hun en periode ville arbeide i distriktet. Men hun måtte være bevisst på å være nøysom, for et lån skulle en gang betales tilbake. Så kunne Ruth enda en gang dra bort, nå i krigens siste år. Hun var blitt tatt opp som elev ved Menighetssøsterhjemmets Sykepleieskole i Oslo. Vennskapsbånd som ble knyttet i løpet av de tre årene, holdt resten av livet. I 1948 dro Ruth tilbake til Skjerstad. Som menighetssøster arbeidet hun med distriktslegen. Det ble tre krevende år i Skjerstad, men Ruth var på rett hylle i livet. Vinteren 1951 reiste hun tilbake til Oslo der hun ble ansatt ved Rikshospitalets barneavdeling. Dette var noe hun brant for, og hun trivdes. I Oslo møtte hun sin tilkommende mann. De feiret bryllup i 1955 i selvbygget hus på Simensbråten. Sommeren 1958 ble deres eneste barn, Arne, født. Som vanlig var for dem som hadde mulighet til det, var hun hjemme da han var liten, men hun gjenopptok siden sitt arbeidsforhold med Rikshospitalets barneavdeling i deltidsstilling. I de siste årene av yrkeslivet ble hun tilknyttet Bekkelaget sykehjem. I 1996 ble Ruth enke. Sønnen Arne, som i flere år var sokneprest i Steigen i Salten, flytta til soknepreststilling i Nord-Odal i Vinger og Odal prosti. På besøk hos sin mor i 2009 døde han brått. Svigerdatter og tre barnebarn i Nord-Odal har siden vært støtte og trøst. Så sent som sist jul feiret hun jul med dem i deres heim. Helt til i januar bodde hun i huset sitt, før det til slutt ble for krevende og hun endelig fikk plass på sykeheim. Hos Ruth på Simensbråten opplevde vi som fant veien dit hjerterom og husrom, og vi vil savne det. Fred over Ruths minne. Finn Kristiansen, svoger.