Informasjon

Arnt Løvset

  • 13.11.1935 - 16.02.2018

Livets vinter kom så alt for fort. Det finnes ikke nok ord i denne verden til å kunne beskrive hvor fantastisk, fryktløs, impulsiv, kjærlig og eksentrisk person Arnt var.  I alle sine handlinger satte han alltid sine kjære først. Han ønsket å ordne alt og ta alt ansvar for at de skulle slippe å tenke på noe. Han var en hengiven ektemann, elskende far, støttende svigerfar og kjærlig bestefar.   Hans impulsivitet og eventyrlyst kjente få grenser, og han viste fra barnsben av at noe trakk ham ut i verden. Han reiste verden rundt på en bananbåt, var i aktiv tjeneste i US Airforce med deltakelse i Korea krigen, fartet England rundt som utstasjonert medic og levde livet som student i Seatle. Men når han ble 30 var det på tide å komme hjem og vokse opp, noe som ble hans mantra videre: " Gjør hva du vil og lev livet, men når du blir 30 må du vokse opp".  Han pakket så sammen sakene i USA og satte kursen hjem til Oslo for å bli arkeolog. Dette klarte han og fikk seg en ektefelle i samme slengen, dermed startet et nytt eventyr. Etterhvert dukket det også opp barn, men eventyrlysten forsvant aldri.  Han begynte å arbeide ved Li skole og fortsatte der til han gikk av med pensjon. Han trivdes godt i denne jobben og skapte mye liv og røre rundt seg der. Han støtte på mange unge på sin vei og kjente sann glede i å kunne lære bort sin kunnskap til dem. Faget han brant mest for var Engelsk, noe som tydelig bygger på hans minner fra ungdomstiden i USA. En dag fikk han en forespørsel om å være med å ha morgenradio på Nærradioen i Nittedal, og impulsiv som han var så sa han ja til dette. Hver morgen før skolen begynte vekket han Nittedals befolkning og noen kvelder også. Dette syntes han var så gøy at det å stå opp kl 04:30 bare var en lek. Organisert sport var aldri noe for ham, men paddling var en hobby som krevde mange lange kvelder. En dag dukket han opp med en havkajak og proklamerte at han nå skulle lære seg å ta en "eskimorulle" i en alder av 65.    Faglig vokste hans interesse for Romertiden og legenden om Romulus og Remus. Han brukte lange stunder på å studere løvinnen "Lupa" og hennes fremstillinger, dessverre rakk han aldri å avslutte denne forskningen. Han var en sann glede å kjenne og er dypt savnet av de han etterlot. Men kjenner vi ham rett så vil han alltid passe på.    

Livets vinter kom så alt for fort. Det finnes ikke nok ord i denne verden til å kunne beskrive hvor fantastisk, fryktløs, impulsiv, kjærlig og eksentrisk person Arnt var.  I alle sine handlinger satte han alltid sine kjære først. Han ønsket å ordne alt og ta alt ansvar for at de skulle slippe å tenke på noe. Han var en hengiven ektemann, elskende far, støttende svigerfar og kjærlig bestefar.   Hans impulsivitet og eventyrlyst kjente få grenser, og han viste fra barnsben av at noe trakk ham ut i verden. Han reiste verden rundt på en bananbåt, var i aktiv tjeneste i US Airforce med deltakelse i Korea krigen, fartet England rundt som utstasjonert medic og levde livet som student i Seatle. Men når han ble 30 var det på tide å komme hjem og vokse opp, noe som ble hans mantra videre: " Gjør hva du vil og lev livet, men når du blir 30 må du vokse opp".  Han pakket så sammen sakene i USA og satte kursen hjem til Oslo for å bli arkeolog. Dette klarte han og fikk seg en ektefelle i samme slengen, dermed startet et nytt eventyr. Etterhvert dukket det også opp barn, men eventyrlysten forsvant aldri.  Han begynte å arbeide ved Li skole og fortsatte der til han gikk av med pensjon. Han trivdes godt i denne jobben og skapte mye liv og røre rundt seg der. Han støtte på mange unge på sin vei og kjente sann glede i å kunne lære bort sin kunnskap til dem. Faget han brant mest for var Engelsk, noe som tydelig bygger på hans minner fra ungdomstiden i USA. En dag fikk han en forespørsel om å være med å ha morgenradio på Nærradioen i Nittedal, og impulsiv som han var så sa han ja til dette. Hver morgen før skolen begynte vekket han Nittedals befolkning og noen kvelder også. Dette syntes han var så gøy at det å stå opp kl 04:30 bare var en lek. Organisert sport var aldri noe for ham, men paddling var en hobby som krevde mange lange kvelder. En dag dukket han opp med en havkajak og proklamerte at han nå skulle lære seg å ta en "eskimorulle" i en alder av 65.    Faglig vokste hans interesse for Romertiden og legenden om Romulus og Remus. Han brukte lange stunder på å studere løvinnen "Lupa" og hennes fremstillinger, dessverre rakk han aldri å avslutte denne forskningen. Han var en sann glede å kjenne og er dypt savnet av de han etterlot. Men kjenner vi ham rett så vil han alltid passe på.    
Bestill blomster Blomster