Peter Plenne

Peter plenne pleide å kalle meg navne bror og husker han som en snill og grei lærer. Prøvde å lære oss gitar i 88-89. Det var ikke så lett, husker han var fasinert av prince og bagrunnen hans. Var glad i musikk. Hvil i fred Peter.

En stor takk til Stein Ridar for en fin oppsummering av Peter Plenne. Peter var politisk interessert og glad i å diskutere. Peter reagerte sterkt på urettferdighet, og han sto som regel på de svakestes side. Hans kristne livssyn var noe av årsaken til dette, men han tok også opp i seg venstresidas verdier. Tanker om dette fikk han kanskje hjemmefra - far satt i bystyre i Oslo for Arbeiderpartiet i en periode. Han var trofast mot sosialdemokratiet hele livet og var en ivrig deltaker i de årlige 1. mai-togene i Oslo. Peter startet sin lærergjerning på Vålerenga skole, men han var over 20 år på Linderud skole. Av elevene ble han oppfattet som en svært snill lærer. Han ble ikke satt til de enkleste oppgavene - f.eks. å lære 25 10-åringer å spille blokkfløyte. Han var mer i sitt ess når elevene flokket seg rundt han på skolens lesestue hvor han i mer uformelle omgivelser fikk svært god kontakt med ungdommen. Musikk sto hans hjerte nær. Han var svært musikalsk - spilte flere instrumenter, hadde en fantastisk god sangstemme og likte godt å komponere. Han har sogar gitt ut en egen samling med barnesanger - "Stor-eting". En liten perle av en sangbok. Kolleger på Linderud husker han først og fremst som muntrasjonsråd, festtaler, Limerick-forfatter og initiativtaker til trim og idrett. Han var kunnskapsrik og kreativ. Han var det naturlige midtpunkt i et stort idrettsmiljø på Linderud hvor det sosiale ble vel så viktig som idretten etter hvert. Hans egen idrettskarriere kunne det skrives en bok om - Birkebeinerrenn, sykling Trondheim-Oslo, maraton i New York, Hellas, Medoc og Berlin og skogsløp i nærmiljøet på Linderud. Den boken ville handlet om store idrettsbragder, men like mye om manglende trening, tvilsomme forberedelser, opplevelser på turer og banketter, og målgang etter at arrangøren hadde rigget ned. Peter lot seg lett engasjere og hadde en egen evne til å komme i kontakt med folk. Han var svært inspirerende og mange stiftet varige vennskapsbånd med han.

Kjære Peter - rart at du har gått ut av tiden, det var fint å få være med å ta farvel med deg i Nordberg Kirke i dag. Vil alltid huske deg, takk for mange gode minner....