Per Knudsen

Takk for hyggelige oldboys-år sammen på tennisbanen i Svelvik og rundt i Vestfold! Glimt i øyet og alltid en god historie på lager!

Kjære Pappa Se her a´ pappa! Flokken din er samlet, familie, alle dine venner og kjente, og alle som er glad i deg er samlet her for å hylle deg. Jeg vet du er her, og det er godt å tenke på at dette bare er «på gjensyn», ikke «ha det». I dagene etter at du gikk bort har vi brukt tiden på å se på bilder og video, for å få de gode minnene og minnes deg. Å bla i de hundrevis av klippene og bildene om din idrettskarriere gjør meg utrolig stolt. Fire ganger Norgesmester i bandy, og over 400 kamper på toppnivå, gjorde at du i 1978 ble Ridder av Drafns orden. Tenk, pappa’n vår er Ridder. Det jeg husker aller best var å få være med deg i garderoben før kamp sammen med Hjallis, Garær’n, Løwer’n, Gubbe, Yngvar, Gunnar… ja… alle. Jeg husker enda lukten, stemningen og det gode samholdet og innmarsjen fra garderoben til isen, oppvarmingen, spenningen. Og i det dommeren blåste i gang så var håpet der. Håpet om at jeg snart fikk høre speaker si: «10 min. utvisning spiller nr. 10 Per Knudsen». Da var det pappa-tid, gå på skøyter med deg rundt banen, du iført tjukk parkas, …..jeg smokk og hjelm…... Og det ble mange runder for du er en råtass med et tenningsnivå uten sidestykke. Selv som trener for Pelle og meg så har både du og mamma dratt på dere både gule og røde kort på og utenfor banen. Men når vi forteller det til dine barnebarn så er det ingen som tror oss. Men det er fordi du for 25 år siden byttet navn fra pappa til farfar. Da gikk overtenningen over til kjærlighet, omsorg…. og tennis. Jeg tror at du er prototypen på slik en farfar skal være, og du er farfar for alle som trenger en. Du snakket ikke så mye om følelser, men du viste det til de grader at du bryr deg så inderlig om flokken din. Og når vi nå ser tilbake på bilder og film, så kjenner vi varmen og kjærligheten du har for alle i flokken, også de som kommer utenifra og er nye i flokken. Til og med på det siste så var du mer opptatt av hvordan barnebarna hadde det enn å tenke på deg selv. Og det ga barnebarna en ro og trygghet i sorgen over å miste sin farfar. Takk pappa. Vi er nok alle enige om at du ikke kommer til å gå inn i historien som gourmet kokk eller teknisk overingeniør. For det er teknikken på banen som var ditt pre, ikke i verktøykassen. Du var godt i gang med å starte en ny fransk revolusjon på vår ferie i Frankrike da du klarte å kile propanbeholderen på skrå i primusen i det den skulle skrus til, og sendte den som et prosjektil inn i den franske campingoverklasse. Hvorpå du rusler rolig bort, plukker den opp i horden av illsinte franskmenn, og sier rolig «bon appetitt»….. Og bon appetitt fikk en ny betydning en sommer på 80-tallet da mamma begynte i full jobb og du fikk ansvaret for middagen. Menyen var enkel, cornflakes eller egg og karbonade, noe hverken Pelle eller jeg har spist siden. Men, du og mamma har gitt Pelle og meg en fantastisk minnerik og kjærlig barndom. Utallige timer på gress og is. Sommerferier i inn og utland, og mange historier som vi nå skal ha med oss. Minner som Pelle og jeg skal fortelle videre nå som vi overtar stafettpinnen som farfar og morfar for våre barnebarn. Du har tatt din siste, legendariske venstre/ høyre finte, men vi håper å fylle dine sko, å hoppe etter Per Knudsen, Alle trenger en farfar i livet. Hvil i fred, pappa. / Jørgen

Takk for fine pasninger og gode opplevelser på bandybanen. Hvil i fred.