Jeg er veldig sent ute, men kom over denne minnesiden da jeg satt og mimret over mitt år som student på PPU i HiØ med Nils Karsten som veileder. Nils Karsten var en raus og humørspredende person som også hadde en tydelig retning som veileder.
Jeg fikk en gang sitte på med Nils Karsten tilbake til Oslo, hvor vi også stoppet og spiste lunsj sammen. Vi hadde gode samtaler. Han var en av de som har tatt plass i minnet over gode personer man har møtt på livets vei.
Kjære Jorun og Hans Eirik ! Eg vil kondolere og gi uttrykk for min medfølelse. Nils Karsten var ein raus, djerv og god fagkollega, som eg og mange med meg vil sakne. Hans lune humor skapte alltid god stemning, og hans pågangsmot var uten grenser. Det erfarte vi som sensurerte masteroppgaver sammen med Nils Karsten - også dei aller siste åra av hans tid.
Fred og lys over Nils Karstens gode minne.
Kjære Nils Karsten, min gode og nære venn fra barndommen.
Gode minner strømmer på fra den perioden av livet vi var spesielt nær hverandre. En periode da vi de første leveårene var naboer i samme hus, og deretter var naboer i klasserommet de 9 første skoleårene.
Jeg husker deg som en gutt med et lyst og lett sinn. En gutt som omga seg med optimisme. Du var raus og gavmild, og delte gjerne dine goder med andre. Det var trygt og godt å være sammen med deg, og det ga en god følelse å ha deg som venn.
Etter 9 års skolegang skiltes våre veier, og kontakten avtok gradvis, dessverre. Men de gangene vi hadde kontakt med hverandre, kjente jeg alltid igjen den gode gutten og vennen fra barndommen.
Fred over ditt minne.
Karl Andreas