Karin Berget

"Et lys er slukket, en stjerne er tændt."

Mamma var et spesielt menneske og døde også på en spesiell dag, juleaften. Hun ble født 9. august 1938 omtrent på samme sted som hun døde, i et hus der som sykehjemmet på Ål står i dag. Hun kjempet mot sykdom i 35-40 år, men hadde en usedvanlig overlevelsesevne. Praktisk anlagt som hun var, så installerte hun seg på best mulig måte, så hun klarte seg hjemme helt til i 1,5 år før hun døde, da hun måtte flytte på sykehjemmet. De siste 9 årene levde hun i sin leilighet i 2. etasje i Sundrevegen med besøk fra hjemmetjenesten 3 ganger om dagen. Hun ønsket å bo hjemme hvor hun kunne leve som hun ønsket. Mamma hadde mange hobbyer, blant annet kryssord, planter, hekling og symaskinsøm. Mamma var et nattmenneske, så min vuggesang i barndommen var duren fra symaskinen om kvelden og natten. Helst ønsket hun å hekle avansert hekling fordi mamma likte utfordringer. Når sykdommen tok henne ble det mest kryssord hun drev med, også den siste tiden på sykehjemmet. Mamma var svært opptatt av politikk, historie og geografi. Hun fulgte svært godt med på alle nyhetssendinger. Hun mente at jeg så altfor lite nyhetssendinger, så hun rapporterte hovedoverskriftene når jeg snakket med henne på telefonen. I ungdommen hadde hun vært sterkt opptatt av Korea-krigen, og var hele livet sterkt imot opprettelsen av Israel. Om kveldene i min barndom hadde mine foreldre åpent hus. Kaffe, kake og diskusjoner var faste ingredienser når venner og familie møtes, og for å verifisere det som ble diskutert, så slo mamma opp i leksikon. Vi hadde flere leksikon hjemme, så mamma slo gjerne opp i alle for å se saken fra flere sider. På 75 års dagen fikk hun Ipad, den hadde hun stor glede av, Google og Facetime ble flittig brukt. Hun hjalp meg gjerne med leksene i både norsk, matematikk, samfunnsfag, naturfag, historie og geografi. Mamma hadde gode pedagogiske og coachende evner. Hun tok oss med på det som trengtes å læres. Hun sa alltid, «Du måtte lære meg dette, fordi det er ikke sikkert at hun kunne gjøre det for meg så lenge». Jeg kan aldri huske at mamma tvang meg til å gjøre noe jeg ikke ville, men gjennom samtale, så skapte hun en forståelse for at jeg måtte gjøre det som måtte gjøres. Broren min kunne fortelle at mamma hadde snakket mye med ham om det var greit at hun giftet seg med faren min i 1969. Å diskutere viktige spørsmål med barna var kanskje unikt på den tiden, men var et kjennetegn ved mamma gjennom hele min barndom. Mamma giftet seg 1. gang i 1957, og ble skilt i 1964. Livet som skilt kvinne på 60-tallet var ikke lett. Hun måtte finne en jobb som hun kunne ha med seg broren min, så hun fikk seg jobb på gården Ulshagen på Ål. Her stelte hun både hus, fjøs og var med på jordene. Det var hardt arbeid, og det var på denne tiden at hun fikk sitt første epilepsianfall. I 1966 reiste hun og broren min på ferie til slektninger i Mosjøen, etter noen dager der ble det til at hun fikk seg jobb hos en separert mann med 2 barn for å stelle for dem. Hun ble værende der i et år. Hun søkte på handelsskole i både Mosjøen og Hønefoss, og begynte på handelsskole i Hønefoss. Mamma arbeidet i flere butikker på 50 og 60-tallet, blant annet hos Bergo, Hajem og i Stake-kiosken. Salgsarbeid likte hun svært godt. Når jeg kom til verden ble hun hjemmeværende, og vidde livet til familien sin. Hun var en god organisator og administrator, både hjemme og ute. Når jeg begynte på skolen i 1977, så begynte hun å arbeide på Ål bilverksted. Hun avfettet og polerte biler, dette var et arbeid hun likte svært godt. Det var noen der som sikkert hadde sett hennes potensiale og spurte om hun kunne tenke seg å bli bilselger. Dessverre følte hun at hun trengtes mer hjemme. Helt til det siste snakket hun om drømmen om å bli bilselger som ikke ble noe av. Speideren var en organisasjon som hun engasjerte henne sterkt, både i ungdommen og som voksen. Det å være sosial, lage ting og kunne være ute i naturen var svært viktig for henne. Det ble en stor sorg at hun ikke klarte å være så mobil som hun ønsket når sykdom og immobilitet begynte å prege levet hennes utover på 80 og 90-tallet. Mamma sørget svært over pappa som gikk bort allerede i 1987. Pappa var hennes beste venn og kamerat, som hun sa. Mamma tok over pappas gård når han falt fra. Denne gården skjøttet hun på en svært god måte. Hun fikk etablert et hyttefelt med 5 tomter, landskapsarkitekt ble kontaktet og hytteplan ble laget. Hun gjorde også en stor innsats i å få oversikt over alle skogteiger og fjellområder, og satte seg inn i skogsdriften, både skogplanting og avvirkning. Dette var et arbeid som interesserte henne svært. Hun søkte også om midler fra Buskerud fylke til å renovere flere av husene på gården, tømrere ble kontaktet og hun fulgte opp dette arbeidet nøye til det var ferdigstilt i 2014. Hun engasjerte seg også i forhold til erstatning for fredning i Vassfaret naturreservat hvor hun hadde støl. Til og med når det kom forespørsel om å etablere et minikraftverk på gården var hun positiv, men når prisen på 4. millioner ble kjent, så sa hun at det ville hun ikke engasjere seg i. Hun tok også over foreldrenes hus på Ål sammen med sine søstre, dette huset så hun godt etter, og var en pådriver for at huset skulle tas vare på. I 1984 fikk mamma en kul i brystet, legene ville fjerne hele brystet hennes, men hun sa at de kunne bare prøve å fjerne brystet, så skulle det bli månelyst. Hun hadde svært liten autoritetsangst og var veldig sta, så de fikk sikkert klar beskjed om hva som kunne fjernes. Under denne operasjonen fikk hun en bedøvelse som hun ikke tålte, blodtrykket falt og hun holdt på å dø. Hun husker at hun så et sterkt lys og at hun kom til et flott sted, men hun ble kalt tilbake til livet, selv om hun ville være på den andre siden. Etter denne operasjonen fikk mamma en klippetro på at det var et liv etter døden. Hun var ikke redd for å dø fordi hun hadde sett hvor fint det var på den andre siden. Likevel kjempet hun en kamp for livet i alle årene hun var syk og fant mening med livet i sin elendighet. Jeg er svært stolt over alt som mamma har gjort i sitt liv, for alt hun har gjort for våre eiendommer og ikke minst for alt hun har gjort for at hennes etterkommere skulle få et godt liv. Jeg har gått på BI og har arbeidet mange år som leder, men de beste verdiene og lederfilosofiene har jeg lært av mamma. Rettferdighet og at alle skulle med var hennes viktigste verdier. Takk for all omsorg og kjærlighet du oss gav! Jeg lyser fred og mammas minne! På gjensyn! Bjørn Halvard Berget

Alltid god og snill, vi deg aldri glemme vil. Dypt savnet.

Alltid kjærlig god og snill. Vi deg aldri glemme vil. Dypt savnet

Gode snille bestemor og oldemor ♡♡

Ditt minne lever, hvil i fred.

Querida Karin: Fue un placer haberte conocido, siempre estarás en mí corazón y pensamientos. Te deseo el mejor de los caminos a donde quiera que te dirijas o estés y seguramente que nos volveremos a ver en algún otro momento. ¡Un fuerte abrazo! Omar

Du var den beste mamma