Kjære Kari
Du og Ole var venner av mine foreldre. Siden vi har bodd i samme område i ca 30 år, ble det til at vi alltid slo av en prat når vi møttes på tur eller i butikken. Det var alltid hyggelig å snakke med deg, du var så positiv og hadde alltid et godt smil. Hvil i fred!
As her nephew born and raised in the States, my visits with Aunt Kari were too few, but always a good time. She was always so cheerful and fun to be with. On one visit, I remember a great day visiting many places around Oslo where she and Dad grew up, and her father worked. The highlight of that day was that she talked to the manager of the restaurant where Grandpa often ate, and upstairs was a room with a piano in it where Grieg and Ibsen (I believe) used to meet. I was able to remember enough of a Grieg Nocturne to play a bit on that very special piano!
Just a few years ago, she spent a couple of days showing my son and two of his friends around Oslo when they were able to visit. They all said what a great time they had and what a delightful guide Kari was.
She will always be in my thoughts.
When we think of Kari, we remember her as smart, funny, spirited, elegant, glamorous, adventurous, courageous and always ready to celebrate life! We are grateful for being included in her visits to Massachusetts.
We send our sincere sympathy and love to Jan, Barbara, David and Caroline.
When I think of Kari I remember the bright 20 year old that came to us at Purdue University. I got her a job as secretary to the head of the foods department in the Memorial Union building. She loved it and was loved by Miss Nugent. She had quite a life since then and she Tore and I made many more fond memories. Rest in peace and love, Billie
Kjære Kari,
Første gang jeg traff deg var på et fly til Singapore i 1977.
Siden har vi holdt sammen.
Tenker på alle de fantastiske minnene fra vårt feriested på Veierland, hvor du og Ole besøkte oss hver sommer. Tenker på alle nyttårsaftner vi har hatt sammen med deg her på Grefsen, tenker på de utallige gode samtalene våre. Du var alltid optimist og det var en hyggelig og munter stemning rundt deg.
Du ble forgudet av våre barn, selv nå når de er voksne.
Vi savner det Kari.
Randi og Arne,
Nina Gry og Tom
Kjære tante Kari, takk for alt hyggelig samvær. Det som har festet seg som et uforglemmelig minne, er da vi i 80-års gave, ga deg tur til Hattfjelldal. Turen tok du i mai 2013. Det du ikke visste, var overraskelsen her. Vi sa vi skulle ned på hangaren til flyklubben, og se på klubbens fireseters Sessna. Der satt en av pilotene, i blå flydress. Du utbrøt: «Slik pilotdress hadde jeg også!!!» Piloten ba deg sette deg i co-pilotsetet. «Skal vi fly» spurte du, og ble gjort oppmerksom på at vi skulle fly en times tid over Hattfjelldal og nasjonalparken Bjørgefjellet. Da vi hadde tatt av, sa piloten «Nå er spakene dine, jeg er co-pilot til vi skal lande». Kari førte flyet, som om hun ikke hadde gjort annet. Det var da ca 15 år siden hun selv hadde fløyet. Hun styrte flyet med sikker hånd. Det satt i ryggmargen. Et par looper foretok hun også. Spektakulært. Uforglemmelig. Du var hos oss i Hattfjelldal minst en gang i året. Ditt sprudlende og livsnytende vesen ble godt kjent her. Alle som har truffet deg, sender deg gode tanker. Du er uforglemmelig.
Fred være med ditt minne.
Lise og Arnfinn
I will always remember my summer with Aunt Kari when I was 16. She was so glamorous and adventurous . We flew all over Norway in a Cessna seaplane , landing on mountain lakes and fjords.
What a full life she had, hope you and dad are together and having lots of laughs Kari.
Love, lisa
Kjære Kari!
Vi ble kjent med deg i Arizona hos Turid og Tore i 2010. Senere var vi sammen hos dem i Ronda i 2013. Ingar fant ut at du trengte høreapparat, og vi har sammen hatt mye moro med det i ettertid. I disse årene som er gått siden den gang har vi hatt mange hyggelige telefonsamtaler.
Nå er du borte, og vi savner den muntre stemmen din.
Hvil i fred, kjære Kari.
Varme hilsener fra Lena og Ingar