Jon-Erik Svendsen

Min venn Jon-Erik Vemodig og trist at du ikke lenger er sammen med oss i våre liv. Du har vært en spesiell person for meg og flere enn meg i din vennekrets. Vi vokste opp sammen på Fossum i Bærum, hadde alle barndoms år sammen, gikk på folkeskolen på Eiksmarka i samme klasse og hang for øvrig daglig sammen som erteris opp til mer voksen alder, dog fortsatt opprettholdt en jevnlig, god kontakt gjennom det voksne livet. Våre barndoms år var preget av nærhet til natur, skogbruk og marka i en tid hvor frihet og utvikling var betydelig større enn i dag. Dette har preget våre interesser videre i livet, både yrkesmessig og fritid. Som barn og ungdom var vi vel sett utefra noe spesielle, der andre spilte fotball og andre gutte-fritidssysler, bygde vi tømmerbiler og traktor modeller, skrev etter maskin brosjyrer og fikk selgere på døren hjemme hos våre foreldre som oppdaget at vi var barn, dog ble vi vel i en viss grad kunder for neste generasjon av selgere og leverandører. Husker meget godt vi gikk overtid på sløyden for å lage tømmerbil modeller der vi ble sendt hjem på kveldstid med streng beskjed at slik lange skoledager kunne ikke barn / ungdom i vår alder ha. Vel, vi fortsatte hjemme og fikk våre prosjekter i havn, kanskje noen gang på bekostning av lekser. Du var ingeniøren den gang, ide rik og full av pågangs mot, noe som har fulgt deg videre i livet. Dette var lærdom vi tok med oss videre i livet. Jon-Erik har imponert oss alle, tok fagbrev på Thune, gikk videre i transport bransjen som egen næringsdrivende og gjennom et langt, slitsomt yrkesliv sikret et godt innkomme for seg og familien. Ved siden av krevende og lange dager i transport næringen, har han bygd hus for familien, først i Høland, deretter i Bærum. Glemmer aldri jeg besøkte Jon- Erik på byggeplassen i Bærum en sen kald vinterkveld, der han mer eller mindre alene reiste en flott enebolig for seg og familien. I dette prosjektet var han arkitekt, byggmester og snekker, helt på egenhånd støttet fullt og helt av sin kone, Else. Har jo skjønt at helsen har skrantet i den senere tid, han klaget aldri til meg og var full av framtidsrettede sysler og tanker. Vi var sammen på en stor skogsmaskin messe i Sverige i sommer, han på permisjon fra sykehuset. Hyggelig tur og vi koset oss i miljøet, dog gikk det opp for meg at Jon-Erik var alvorlig syk der han vel selv erkjente for meg at neste messe om fire år fram i tid var ytterst tvilsomt for hans del. Sporene dine vil bli å finne gjennom din kone Else, dine to barn og på Austmarka der du levde skogs liv på din eiendom når du hadde anledning. Spor som helt sikkert vil bli ivaretatt på beste måte av din familie som gjennom livet har stått deg nær og som du har støttet hele veien. Vi snakket sammen i telefonen dagen før du forlot oss, en samtale der jeg skjønte at det var siste gangen vi skulle snakke sammen. Merkelig, men du var helt klar i stemmen og vi fikk en god siste samtale og sagt takk for alt på en helt spesiell måte. Etter denne samtalen satt jeg i Brasil med mobilen i hånden lang tid og vemodig tenkte tilbake på våre liv og det vi har hatt sammen. Takk for alt Jon Erik og dypest med følelse til Else din kone gjennom livet, Nina din datter og Ola din sønn samt øvrig familie. Vidar Øverstad