Ørnulf Johansen

                                   MINNEORD – ØRNULF JOHANSEN   Ørnulf ble født på Sagene i Oslo den 2. august 1926, far Wilhelm og mor Anna Marie Johansen, og storesøster Edel. Han hadde en fin barndom i Hegermannsgaten, og har fortalt mange historier fra oppveksten der. Det var tøffe tider i de harde 30-åra, og noen somre ble Ørnulf og storesøsteren og et par av de yngre onklene deres sendt på landet, til en gård i Hurdal, for å fetes opp. Det varte ikke mange ukene etter sommerferien før han var tilbake til den samme spede karen som han alltid har vært, helt til siste slutt. Ørnulf var gymnasiast under krigen, og var russ i 1945, ‘fredsruss’. Og i barne- og ungdomsårene var han aktiv i det kristne miljøet, søndagskolen og ‘Betlehem’ var viktig for ham, og troen har fulgt ham gjennom hele livet, helt til slutten kom den 17. november. Han hadde en stor familie på morssiden, og de omgikkes mye. Han var glad i alle sine onkler og tanter og kusiner og fettere. Ørnulf fikk jobb i Gresvig, sportsforretningen, og i 1947 skulle han prøve lykken og reiste til Amerika, til New York, med formål å etterhvert reise til Nome i Alaska for å selge ski for Gresvig. Han kom aldri lenger enn til New York, lengselen etter familien i Norge var for stor. Men han rakk å treffe sitt livs kjærlighet, Elaine, i Riverside Church på Manhattan. De ble fort veldig gode venner. Og da Ørnulf reiste hjem til Norge etter et halvt år ‘over there’, ble savnet snart for stort for Elaine, så hun kom etter, til Norge, i 1949. De giftet seg i 1951, og fikk etter hvert 3 barn, Kristin, Anne-Kathrin og Pål. Etter å ha kommet tilbake fra USA jobbet Ørnulf for Norsk Kamgarnindustri, men ble ‘headhuntet’ til Tofte Cellulosefabrik AS sitt hovedkontor i Oslo, der hans far hadde jobbet som sekretær for direktøren i mange år, frem til sin død i 1951. Og Tofte ble arbeidsplassen for Ørnulf helt fram til han ble pensjonist. De siste arbeidsårene var det pendling først til Hurum og deretter til Drammen, så han syns det var godt å legge inn årene i 1993. Frem til 1960 bodde Ørnulf og Elaine på Årvoll, men i 1960 fikk de muligheten gjennom OBOS til å få seg en liten enebolig på Hellerasten, i Oppegård. Der trivdes de godt, hele familien. Ørnulf var glad i å jobbe med hus og hage, han var hjelpsom med husarbeidet bestandig, lenge før det var vanlig å dele på oppgavene sånn som det er i dag. Ørnulf og Elaine jobbet i tospann, med det som var det viktigste for dem; familien. De tok vare på hverandre, og på barna, og var aktive i borettslaget og i ‘The American Lutheran Church’, der de var såkalte Charter Members, fordi de var med på å starte opp menigheten i Oslo. Ørnulf var også den som fikset og ordnet opp, det var ikke bare hans egne barn som fikk lappet punkterte sykkeldekk, nabobarna fikk også gleden av hans hjelp. Ørnulf elsket barn, særlig de aller minste, og han ventet utålmodig på oldebarn, men det fikk han dessverre ikke oppleve, selv om han holdt ut helt til 91 år. Men barnebarn fikk han, og dem var han veldig glad i, og stolt av. Han satte alltid pris på å se dem og høre fra dem. I 2000 flyttet Ørnulf og Elaine til Tonevangen på Kolbotn, til en fin leilighet med livsløpstandard, der de fort ble kjent med naboer, gjennom engasjement i styre og på dugnader, og deltagelse på sosiale aktiviteter. I 2001 feiret de gullbryllupsdag i Tonestua. Ikke lenge etter ble Elaine syk, og etterhvert kom hun på Høyås, der Ørnulf besøkte henne hver eneste dag, ofte to ganger om dagen. ‘I gode og onde dager’ var ikke bare en klisjé for dem. Elaine gikk bort i 2009, og Ørnulf fortsatte videre i livet, tok vare på seg selv, var sosial, var en viktig del av livet til barn og barnebarn. Han var en kjær og velkommen gjest i feiringer av alle høytider og fødselsdager. De siste tre-fire årene av livet hans ble preget av noe sykdom, dvs listen er lang, men det skulle man ikke tro, han bar smerter og ubehag uten å klage, han hadde tvert i mot glimt i øyet, og en god replikk helt til slutten. I vår omgangskrets er det mange som har uttalt beundring for Ørnulf, for hans høflige og gode vesen, for hans tydelige omsorg for de rundt seg, og for hans gode humør. Ørnulf var en fin fyr, han var hel ved, og han kommer til å bli inderlig savnet av alle oss i familien. Hans minne vil leve med oss bestandig, og vi takker ham for alt han har gjort for oss i alle år.