Kjære mamma jeg savner deg allerede.
Torsdag kveld den 16/11-2017 sovnet du stille
inn etter lang tid med sykdom.
Du var en snill, beskyttende, morsom og lyttende mor.
Barndomstiden husker jeg med glede.
Du var alltid tilstede med mat på bordet og hjelp med mattelekser og stilen
som jeg hadde glemt til siste dag før innlevering.
Du hjalp meg mange ganger for å få det innført.
Vi har alltid hatt et nært bånd.Før du ble dårlig hadde
vi mange sene kvelder/netter sammen og så på filmer ,
og snakket om alt mulig da de andre hadde lagt seg.
Vi har hatt mange turer i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland.
Sommeren jeg fikk lappen dro vi til og med til Nederland.
Du og jeg og pappa.Vi har også hatt mange fine somre på Karmøy
Som var mitt vi på Saltkråkan.
I 1997 traff jeg Gunvor og dere var på nett med en gang.
Vi dro på ferie sammen alle fire til Danmark som ble vårt syden i mange år.
Du var glad i å reise på tur, om det så var en biltur til Holmenkollen eller hytta.
I år 2000 på sankthansaften fikk du hjerneslag et år etter at du ble pensjonist.
Men du trente deg opp igjen med støtte fra oss alle , slik at du kunne gå med stokk.
Noen år etter brakk du lårhalsen, men trente deg opp igjen på nytt.
I år 2001 kom Andre til verden ditt eneste barnebarn.
Jeg glemmer aldri hvor lykkelig du var da.Du var også i dåpen hans og mange flere turer til oss i Telemark hvor du ble kjent med resten av familien.
I alle årene du har vært syk har jeg aldri hørt du har klaget noen gang
over hjerneslaget du fikk som reduserte deg veldig.
Etter at Andre ble født ble også han med til Danmark hver sommer.Hytta i Son koste vi oss også på i mange år.
Dette ble en tradisjon i mange år, helt til helsa di ble så dårlig at du måtte på sykehjem.
Men vi besøkte deg så ofte vi kunne og tok deg med på kjøreturer rundt i Oslo og på hytta.
Frem til du mistet taleevnen snakket vi sammen på telefon hver dag.
Pappa har besøkt deg så og si hver dag du har vært på sykehjem og det står det stor respekt av.
Kjempeglad i ham for den støtten han har vist deg!
Vil også takke Gunvor og Andre og resten av familien for den støtten dere har vist i denne vanskelige tiden.
Det setter jeg stor pris på.
Den 17/11 -2017 dagen etter du døde hadde du og pappa hatt 61-års bryllupsdag.
Til slutt vil jeg bare si at du alltid har stillt opp for meg og det er jeg evig takknemlig for.
Jeg vil alltid huske og elske Deg og du vil alltid ha en plass i hjertet mitt.
En siste hilsen fra din eneste sønn Terje!
Finaste, snillaste, Bestaste og godaste Bestemor gikk bort fra oss den 16. November Du va så utruleg snill mot meg og du va så utruleg god å ha❤️ Kjempe glad i deg❤️ kvil i fred❤️❤️