Elisabeth Grønbye Myhre

Livet er ikke alltid rettferdig, men minnene lever vider (helt fra barnehagen da gutta var små) .

Takk Elisabeth ! for den tiden jeg har kjent deg . Du har betydd mye for meg, du var et fantastisk menneske .Hilsen Anne

Kjære Elisabeth<3 Jeg vil takke deg for utallige ferie minner, og øyeblikk som aldri hadde vært det samme uten deg og din fantastisk smittsomme latter. Du har et hjerte av gull, og alltids strødd rundt deg med varme og omtanke. Jeg er evig takknemlig for alle de gode rådene og visdomsordene du gav meg. Himmelen har fått en ny stjerne, og om den skinner bare halvparten av hva du alltid har gjort, vil det fortsatt være den flotteste stjernen på himmelen<3 Hvil i fred

Kjære Elisabeth. Det er så utrolig vondt å tenke på at du har gått bort. Jeg takker deg for all den flotte tiden vi har hatt sammen, gjennom mange år. Alle de flotte reisene vi fikk sammen og de fine båtturene, og ikke minst kveldene på hytta med indrefilet på grillen. Jeg har alltid stått Kristian nær, og når du ble alvorlig syk, ba du om at jeg skulle ta meg godt av Kristian, når du ikke lenger ville være der for han. Min dør har alltid vært og vil alltid være åpen for Kristian, og jeg vil gjøre alt for å ta vare på han i ditt fravær. Jeg er veldig glad i deg, og vil aldri glemme smilet og latteren din. Himmelen har fått en god engel. Klem Ellen.

Kjære Elisabeth. Jeg var så heldig å få kjenne deg i mange år, og i de siste 15 årene har du og Øyvind vært våre aller nærmeste venner. Kristian er Erik sin beste venn, og Tommy er «storebroren» hans. Jeg er dypt takknemlige for alle de fine stundene vi, og våre familier har hatt sammen. Vi har reist på utallige flotte turer sammen utenlands og ikke minst på hytta på Gullbringa, som du var så inderlig glad i. Her minnes jeg først og fremst båtturene og de koselige middagene med nydelig indrefilet, som var din absolutte spesialitet. Aldri vil jeg glemme din smittende latter, og når vi var i det rette hjørnet, holdt det med et lite blikk på hverandre, før vi sprutet ut i latter så tårene trillet. Elisabeth, du var utrolig raus og gavmild, og ville at alle rundt deg skulle ha det godt. Din dør stod alltid åpen, og du var alltid der med gode råd og kloke ord dersom vi trengte noen å snakke med. Tusen takk for ditt gode vennskap - hvil i fred. Arne

Kjære Elisabeth. Det er over 15 år siden jeg fikk bli kjent med deg, og siden den gang har du vært som en reserve mamma for meg. Med din kjærlighet, omtanke og kloke ord har du gjort at jeg er den jeg er i dag. Du har hjulpet meg så utrolig mye med skole, jobb og alt annet. Jeg kunne alltid komme til deg, og du hadde alltid tid til meg. Jeg er så takknemlig for alle årene jeg har fått være med deg, Øyvind og Kristian på hytta, og ikke minst alle de fantastiske reisene. Ditt gode humør og smittsomme latte var alltid med, noe som gjorde disse turene ekstra hyggelige. Jeg vil takke deg for utallige gode stunder, latterfulle sanger og historier og gode samtaler. Dette er minner jeg alltid vil bære med meg. Himmelen har fått en engel. Jeg tenker på deg og du er dypt savnet. Glad i deg, klem Erik

Kjære Elisabeth Takk for masse gode opplevelser du ga oss tilbake i den tiden vi var sammen i Pamphen/Pomphen. Du var alltid en morsom person å være sammen med og en god person å snakke med. De siste årene har kontakten vært mer sporadisk, men minnene vil alltid være der. Hvil i fred. Petter, Anders, Richard, Per Ingvar, Alf Morten, Lasse, Espen, Hans Erik

Jeg satt i kveld på mitt hjemmekontor da jeg fikk en uventet telefon fra din søster og min tidligere kollega i Norsk Data, Gro-Mette. Hennes budskap var forferdelig trist å høre, selv om vi ikke har hatt mye kontakt siden BI-tiden. Men vi hadde det så fantastisk sammen da vi studerte på BI, og jeg har i alle disse årene både tenkt på deg og snakket om deg til mine venner. Jeg har vel egentlig savnet deg i alle disse årene, men våre veier gikk jo hver sin vei. Jeg visste at du hadde det godt med dine, slik jeg har hatt det med mine. På BI gjorde vi blant annet diplomoppgaven sammen. Den står fremdeles i bokhylla mi her på kontoret, med ditt og mitt navn preget med gull. Du preget også meg med ditt fantastiske humør og din stå-på-vilje. Glemmer aldri hvordan vi møttes, og hvor langt nede du var akkurat da. Og hvordan du i løpet av kort tid kom det på fote igjen i forhold til studiene. Det var intet mindre enn imponerende det du klarte å gjennomføre! Spesielt med tanke på at du stod nokså alene i verden om å gjøre den innsatsen. Jeg hadde tross alt nær familie som støttet meg, det hadde ikke du. Så fikk du desto mer respekt fra meg. Jeg glemmer heller aldri alle kveldene nede i kjellerstuen hos min farmor i Pareliusveien. Du bodde jo rett ved, så veien hjem var kort. Så mye glede og så mye latter! Tenk bare på "Reidun og Reidar"-sketsjene som du spilte til stor forlystelse - ihvertfall for meg. Nå har du begitt deg på den siste, mysteriefyllte reisen. Det er ingen av oss som vet hva som venter, og ingen av oss som får lov til å komme tilbake for å rapportere heller... Fara no vel, heter det i den gamle sangen. Og husk: Du vil alltid leve videre i hjertene til alle dine og de som var glad i deg. Det gjør du hos meg også. Hver gang jeg ser i bokhylla på de to navnene som er preget med gull og hver gang jeg tar frem Reidun-skikkelsen. Takk for at jeg fikk lov å dele så mange gode minner med deg! Klem fra Morten

Kjære Elisabeth. Det er 32 år siden vi ble kjent, på orkesterplass i auditoriet på BI. Ikke at det var der vi tilbragte mest tid, men det var der vi ble kjent. Det var utvilsomt på andre arenaer jeg lærte deg godt å kjenne, som medlem i studentorkesteret og ved kortbordet i kantinen. Du var en fantastisk humørspreder, som med smittende latter og gode historier ble midtpunkt i festlige lag. I årene som har gått siden studiedagene, har vi BI-jentene holdt kontakten. Øyvind og Kristian var viktige kilder til glede i livet ditt, og din kjærlighet til dem var så stor. Jeg er takknemlig for all tid vi fikk sammen, jeg er lei meg for at det ikke blir mer. Hvil i fred, kjære Elisabeth. Klem fra Liv