Gerd Johansen Østeby

Hjertelig takk for oppmerksomhet, blomster, deltagelse, bønn, gaver til Kirkens Nødhjelp og musikalske innslag i anledning vår kjære, snille, gode kone og mammas bortgang og begravelse .

Skjønnaste Gerd... ufatteleg trist...og eg kan ikkje eingang forestille meg korleis det har vore for dokke denne tida der sjukdomen har tatt meir og meir av Gerd. Og tida som no ligger foran..der ho ikkje lenger går og tusler rundt og er tilstede med sitt lune vesen og sitt gode smil.. Eg tenker mykje på dokke, Øyvind, Anja , Eirik og Bjørn Olav. Fortsett å ta godt vare på kvarandre. Må dokke oppleve at Gud er nær og gir dokke styrke. Bodil

Gerd Johansen Østeby Den 18. august 1961 kom Gerd til verden. Hun fikk sine første leveår på Søfting, en mil utenfor Mosjøen, med panoramautsikt over sjø og fjell. Gerd fulgte godt med når storesøster gjorde lekser. Hun fikk gode karakterer. I Mosjøen var hun i ungdomsårene med i et kristent felleskap, som formet hennes tro. Det samme gjorde et år på Fredly folkehøgskole. Gerd flyttet så til Bodø, hvor hun tok sykepleierutdanning. De fant hverandre i Asker, mens Øyvind hang på låvestigen og malte, året var 1985. Tre år senere gav de hverandre sitt ja i Mosjøen kirke. Samme året flyttet hun til Kongsberg. Øyvind var student, mens Gerd begynte i jobb på kirurgisk avdeling ved Kongsberg sykehus. De fikk 3 gode år i Kongsberg, først i Klemsgate, så i Kjærlighetsstien. Etterfulgt av ett år i Sarpsborg, hvor de fant et godt miljø i Metodistkirken. Familien vokste, med Anja i 1989, Eirik i 92, og Bjørn Olav i 95. Som mamma var hun et godt forbilde. Hun var alltid opptatt av hva barna ville, og satte alltid dem først. Gerd var opptatt av viktigere ting enn det som var fort gjort å bli opptatt av. Hun var tålmodig, raus og overbærende. Hun kunne si ifra klart og tydelig, på en god måte, selv om hun var en stille og forsiktig dame. Men både i familielivet og på jobben fikk Gerd det til å gå på skinner. På vei til Mosjøen på nittitallet gjennom Gudbrandsdalen var alle overnattingsplasser opptatt. Gerd ba en stille bønn og tilslutt fikk familien en ledig overnattingsplass. Over inngangsdøra til rommet de fikk stod det: «Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn,» fra Salme 37 (v. 5). Det glemte hun aldri på sin vandring med Jesus. Da Øyvind fikk jobb i Nycomed i Oslo 1992 falt valget på Langhus, og Smedsrudveien. Her fikk familien 17 gode år. Gerd var glad i å reise, strikke, lese bøker, stelle i huset og jobben som sykepleier. I 2009 stod det nybygde huset i Tyttebærlia innflyttingsklart. Gerd jobbet både inne og ute, høyt og lavt. Hun var ikke opptatt av ting, men fungerte som familiens rådgiver, finansminister, sykepleier, gode kone og mor. Gerd var glad i å være ute. Og kunne si: «Nå går vi to en tur Øyvind.» Da de var på båttur, og skulle legge til øya «Midtre Sletter» i ytre Oslofjord (i 1998), stod Gerd på båtbaugen høyt opp fra vannet, klar til å ta imot land uten baugstige. Langt fra land ble hun plutselig helt borte. Hvor er mamma Tilslutt kom hun svømmende langs båten til akterstigen med alle klærne godt vasket, til stor gjensynsglede og forundring. Hva skjedde Jo, hun mente hun hadde sett noen steiner hun kunne hoppe ned på, men det viste seg å være bare sjøgress og tang. Gerd var vant til å ta i et tak, og denne gangen ble det svømmetak. Hun spiste sunt, var glad i livet og skulle bli 90 år. Men sommeren 2015 kom det første symptomet på at Gerd var syk. Så fulgte tre operasjoner, strålebehandling og cellegiftbehandling. Hun tok det tungt å bli rammet av kreft, men oppi alt forsøkte hun å leve så godt det lot seg gjøre. Gerd ønsket så inderlig å leve, og mange ba mye om helbredelse. Den 27. februar i år hadde hun dessverre sin siste arbeidsdag i hjemmesykepleien i Ski kommune. For ett år siden reiste hun til Israel sammen med Øyvind, hennes kjæreste venn og livsledsager. En etterlengtet tur de satte stor pris på, som gav dem gode minner. Spesielt i «Garden Tomb» i Jerusalem likte hun seg veldig godt, stedet der påskemorgen kan ha startet. Gerd var trygg i troen sin. Den gav henne ro og støtte i hverdagen, og samtidig målbar troen et evighetsperspektiv, for henne og for familien. Den 12. oktober sovnet Gerd stille inn på Langhus bo- og servicesenter, i Øyvinds armer. Hun ble 56 år gammel. Nå er det alle de gode minnene hun etterlater seg vi kan samles om. Minner om en god og snill ektefelle og mamma. Kunnskapsrik, god hukommelse, hennes kreative øyeblikk når hun diktet sanger og tekster til konfirmasjoner og bursdager. Hun var en god venn, en dyktig kollega, rolig i alle situasjoner og hun hadde et godt smil. Ikke et vondt ord om noen, til noen. Hennes store tålmodighet kom tilsyne nok en gang på en tur familien hadde til USA (i 2002). I Chicago var målet 110 etg på SEARS Tower (som det het da). Gerd likte ikke heis og ville vente nede i restauranten til de kom ned. Heisen gikk opp og utsikten var flott med jordkrumning og mange spennende suvenirer for 4 relativt unge turister. De var så raske de bare klarte, men kom ikke ned på veldig mange timer. Restauranten der Gerd ventet hadde stengt, men hun ventet tålmodig utenfor. De hørte ikke et surt ord eller klaging selv om hun hadde ventet på dem nesten hele dagen. Familien vil gjerne si en stor takk, til Ahus, og til Langhus bo- og servicesenter for hjelp, støtte og omsorg, som betydde så mye i en vanskelig tid. Og de ønsker også å takke dere for forbønn og hjelp underveis og for blomster og gaver til Kirkens Nødhjelp. I sorg, i savn, i takknemlig og i kjærlighet lyser vi fred over Gerd Johansen Østebys minne!

Noen toner fra meg til Gerds minne: https://www.dropbox.com/s/vw18tg89cnhhurc/Til%20Gerds%20minne%20fra%20%C3%98ystein%20Sogn.mp3dl=0 (Hvis linken ikke virker her, kopier banen og lim den inn internettbrowserfeltet.) Hilsen Øystein

Minne ord om Gerd Jeg ble kjent med Øyvind som 15 åring i 1978. Etter 10 år var det kommet noe bekymringer fra både den ene og den andre over våre singelliv. Våren 1988 ringte Øyvind og spurte om jeg ville være forlover for ham. Øyvind skulle gifte seg med Gerd. Jeg husker misunnelsen dukket opp, uten at jeg visste hvem Gerd var. Tenk at det kan finnes noen der ute som «oppfyller kravene» våre. Jeg tok tanken om misunnelse umiddelbart til fange og takket Gud for at han hadde funnet en livsledsager og bad om at de skulle få et godt liv sammen. Gerd hadde vel også noen store krav om hvordan han skulle være. Ikke før jeg hadde takket vår Herre for Gerd, dukket min livsledsager opp i mitt liv, Bjørg. Siden den gangen har Gerd, Øyvind, Bjørg og jeg hatt kontakt og samvær og fulgt med i hverandre barns oppvekst. Det ble en tradisjon å feire både nyttårsaften og 17.-mai sammen. I tillegg var det prat på telefonen og andre samvær. Familiehøytider og turer på fjellet, ved sjøen og i skogen. Man lurer av og til på hvor godt man egentlig kjenner hverandre, selv om man har vært mye sammen. Jeg har ikke vært venn med hverken Øyvind eller Gerd på Facebook. Det var ikke min greie. Kjente jeg og Bjørg Gerd, slik dere gjorde Var hun seg selv i vårt selskap, var Øyvind seg selv i vårt selskap, og klarte vi å være oss selv Klarte vi å opprettholde vår integritet i hverandres selskap, eller spilte man forskjellige personligheter i ulike sammenhenger Vi hadde et bestemt inntrykk av at Øyvind og Gerd hadde det godt sammen og holdt av hverandre. Den siste tiden vitner jo om at de hadde en inderlig kjærlighet og åpenhet til hverandre. En revitalisering av et gammelt ideal om ekteskapet. Gerd gjorde et godt valg. Vi har lest og hørt mange minneord om Gerd de to siste ukene. Etter å ha lest og hørt disse minneordene, er vi sikker på at vi ble kjent med Gerd. Hun var ekte og den samme i alle selskaper slik vi har lest og hørt om i det siste. Gerd var en lytter. En aktiv lytter da det var hensiktsmessig. Sa aldri for mye, men tok ordet. Når en av de mange Severin Suveren hadde uttalt seg, var det Gerds tur. Da Gerd sa noe, brakte det balanse i samtalen. Da vi andre hadde fått slagside i samtalene eller diskusjonen, uvitende eller vitende om hva slagsiden var, var Gerd der med vektige innspill og refleksjoner. Vi måtte tenke nytt. Gerd satte også av tid til de mer dyptgående temaer og responderte på mine skriverier. så jeg måtte tenke nytt. Det var kvalitet i hvert ord og hver gjerning. Gerd var en jente/dame med integritet: Selvstendighet og motstandskraft, men med åpenhet for andres erfaringer og refleksjoner. Gerd etterlater seg tre kjempeflotte barn., som nå er voksne. Barna gjenspeiler hva Gerds verdier og bidrag i familien var. Anja, Eirik og Bjørn-Olav. Objektivt sett er dere en del av Gerd. Og Gerd har satt sine sosiale spor i dere. Dersom dere skal hedre deres mor, er det bare å være dere selv. Slik Gerd var seg selv. Være ekte. Vi har, og vil få, mange flotte minner om Gerd. Bjørn og Bjørg

Kjæreste Gerd! Det er en ubeskrivelig følelse å skulle skrive minneord til deg. Håpet og ba om at du skulle friskne til igjen og få mange gode år sammen med din fine familie. Men i dag er det begravelse, og jeg er så lei meg for at vi ikke fikk anledning til delta der. Mange minner kommer strømmende, og jeg husker godt da vi ble kjent med hverandre på åtti-tallet. Vi ble både venninner og kollegaer, og vi hadde mye til felles. Du var alltid god å snakke med, og du var tvers igjennom snill og god. Du var hundre prosent til å stole på, og du hadde et spesielt og godt vesen som alle la merke til. På jobben ble du godt likt, både av pasienter og av kollegaer. Det var en spennende tid da du fikk kontakt med Øyvind, og jeg skjønte fort at du hadde funnet noen som gjorde inntrykk. Jeg gledet meg sammen med deg, og jeg minnes den dagen du fortalte at du ville satse på ham og flytte sørover. Det var veldig rart da du dro, og du ble savnet av mange. Men det var artig å følge deg i tiden etter, og det var koselig å få hilse på de tre flotte barna du etterhvert fikk sammen med Øyvind. I tiden etterpå har vi jevnt og trutt holdt kontakten, og jeg har et spesielt minne jeg vil trekke fram fra en av dine tidlige turer til Mosjøen. Du var på formiddagsbesøk hos meg, og hadde med deg Anja for første gang. Da du skulle tilbake til foreldrene dine, ble du hentet av din pappa. Jeg husker dette spesielt godt, fordi neste dag ringte du meg med den triste beskjeden om at din pappa uventet var gått bort. Dette ble en stor omveltning for dere alle, og noen år senere mistet du også din mor. Men dere har fortsatt å komme nordover, og det har alltid vært godt å møte deg igjen. Kontakten har vært der hele tiden, selv om det også har vært lange perioder vi ikke har sett hverandre så mye. Vi har alltid hatt mye å snakke om, og du snakket mye om av ungene dine som du var veldig stolt av. Siste gangen du var på besøk hos meg var i fjor sommer, da du overnattet her etter en tur i Vestvågan. Da hadde du allerede kjent på sykdommen, selv om du var full av håp om at alt skulle gå godt. Siste gangen jeg snakket med deg var to uker før du døde, og også da uttrykte du håp. Jeg vet at du ønsket så sterkt å bli frisk igjen, og det samme gjorde alle rundt deg. At det ikke gikk som vi håpet er utrolig vondt. Samtidig er jeg veldig takknemlig for alt jeg har hatt sammen med deg, både da vi var unge og det vi delt den siste tiden. Jeg fikk aldri tatt avskjed med deg, det var aldri et tema. Til det var håpet om å få leve for sterkt. Men et håp er der fortsatt, håpet om å få sees igjen. Nå føles det uvirkelig at du er borte, og alle mine tanker er hos din familie denne spesielle dagen. Jeg er inderlig takknemlig for at jeg har kjent deg, og jeg lyser fred over ditt vakre minne. Eva og Torolf

Husker deg, Gerd; som en god, trygg og glad person. Føler med deg, Øyvind og familien i denne tunge tida.

Kjære Gerd Vi har holdt god kontakt hele tida, selv om vi geografisk har bodd langt unna hverandre de siste 29 årene. Hver sommerferie møtte vi hverandre hos vår avdøde mor i Helligbergveien 73 i Mosjøen. Våre til sammen 5 barn traff hverandre på denne måten og ble godt kjente med hverandre. Her kunne vi gjøre mange aktiviteter sammen med barna før de ble så store at de kunne gjøre mye på egenhånd. Vi diskuterte barneoppdragelse, arbeid og diverse andre saker. Vi besøkte personer i slekta vår, og vi hadde god kontakt med dem også. Da vår mor ble syk og døde den 23. november i 2013, samarbeidet vi godt om å være hos henne under sykdommen og ordne alt det praktiske i forhold til begravelsen. I 2014 ble Helligbergveien 73 solgt, og vi hadde et godt samarbeid om dette. Arveoppgjøret ble gjort opp uten noen problemer. I 2015 ble du syk og håpet/troen var i begynnelsen stor for at du skulle bli frisk, men det ble du ikke. Fred over ditt minne, Gerd. Vi gjømmer alle minnene om deg i våre hjerter.

Kondolerer ❤ . Trist, Gerd du smilte alltid og var en positiv person. Takker deg for de fine årene vi hadde når barna gikk på Langhus barne skole. Hvil i fred ⚘❤ Tenker på dere i denne tunge stunden ❤

Så kom dagen vi fryktet ville komme men som vi ba om og håpet at kunne bli satt på vent... Det virker så meningsløst og er så vondt Jeg vil savne deg Gerd Savne deg som en god venn Savne deg som en god kollega Savne den roen du alltid omga deg med Om vi andre trappa litt hardt i gulvet og hevet stemmen , kom du med stille skritt og var like rolig Du sa det som burde sies , ikke mer , ikke mindre , aldri et vondt ord om noen Jeg savner den tryggheten det var å ha deg som kollega Gerd Det lå omsorg i hendene dine , det lå trygghet i handlingene dine Jeg savner veien vi stort sett slo følge til og fra jobb, gjennom det lille skogholtet på Drømtorp med akkompagnement av småfuglene til småpraten og de fortrolige samtalene.... Jeg vil savne deg Gerd som en kristen venn og kollega Takk for stundene du og Øyvind kom innom oss til tross for at du var ganske syk Takk at jeg har fått kjenne deg Gerd ❤️ Kjersti

Øyvind, I know there are no words I can say to take away your pain. We know that Gerd is in a better place now. You have wonderful memories to keep in your heart until you are together again. I hope you and the kids are doing okay. And I just realized Gerd passed away right after your birthday. I'm so sorry. Not a good birthday for you. Just remember the happy times you had. We still have the picture up that we took when you were here. We had so much fun. You are all in our prayers. Sending our love from the other side of the world. Linda & Britt C0lle Kelly & Alex Ardong

Kjære Gerd. Så trist at du reiste fra oss så alt for tidlig. Du hadde funnet din trøst i Jesus og vi ba og håpte at han ville gjøre deg frisk. Men nå er du hos Han. Der er ingen sorg, ingen pine, ingen smerte og ingen savn. Du la igjen en klar addresse, og vi møtes der..

Kjære Gerd ! Tusen takk for at vi fikk bli kjent med deg og takk for alle årene vi fikk sammen; med bursdager for kusiner og fettere og alle gode familielag. Det ble en vanskelig sykdomsreise men du ble likevel med på hytta vår sist vinter. I alt dette beholdt du ditt milde og behagelige vesen, og din flotte dialekt, og laget ro og varme der du var tilstede. Vi hørte aldri et vondt ord, ikke hevet du stemmen for å komme til orde heller, men når du fikk ordet en sjelden gang var du tydelig og sterk. Alt du gav tar vi med videre i våre liv, og takker Gud for det du har betydd. Vi lyser fred over Gerd's minne.