Kjære Arne, Irene og Glenn m/ familie.
Dessverre kan vi ikke delta i minnestunden da vi er i Spania nå, men
vi føler så inderlig med dere i sorgen . Kirsten Gerd betydde så mye for så mange og var alltid villig til å hjelpe til og " by på seg selv". Vi husker henne som den som alltid stilte opp, enten som kollega eller som venn. Det er sårt å tenke på at hun nå er gått bort.
Vi hadde mange flotte samtaler sammen. Kirsten Gerd skjønte nok tidlig at dette var alvorlig og ville gjerne snakke om døden. Vi fant trøst i vår felles tro og det siste vi leste sammen var Jesu ord til Maria: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø " I dette fant Kirsten trøst og trygghet . Det er jeg glad for nå.
Det blir vanskelig å fylle tomrommet etter Kirsten Gerd .Vi lyser fred over hennes minne
Kjære Arne!
Jeg kondolerer og føler med deg og hele familien. Det er trist at pensjonisttilværelsen ble så kortvarig, og jeg tror at alle som ble kjent med Kirsten-Gerd, sitter igjen med mange gode minner
Varm hilsen
Målfrid Bjorbekk Andersen
Kjære Arne,
Kjære Irene og Glenn med familie.
Ja nå har en kjær kone og mamma, farmor og mormor " reist fra dere " så altfor tidlig.
Selv om sykdommen hadde gjort det slik at det kanskje var godt hun fikk slippe, er det alltid vonde å skilles fra en av sine kjære.
Kirsten-Gerd var min eldste kusine på min fars side. I ungdommen så jeg veldig opp til henne. Hun elsket å pynte seg. Ser henne for meg med "struttekjole" høye hæler på skoene og fin sveis..Nesten en liten filmstjerne.
Mye av voksenlivet ble tilbrakt i Lyngdal - der dere barn vokste opp i nærheten av Mor og Far.
Vi har hatt en spesiell kontakt det siste året. Jeg fikk besøke henne hjemme etter at diagnosen var stilt. Hun hadde behov for å snakke med meg om livet og døden.
Vi fikk noen gode samtaler der hun fortalte meg at hun var trygg uansett hvordan dette ville gå. . Det er godt å ta med seg nå.
Takk for gode minner, Kirsten-Gerd.
Stor klem fra kusine Margit i Lyngdal