Seniorkurator Bodil Sørensen døde fredelig hjemme etter lengre tids sykdom 16. august, 66 år gammel.
Ved hennes bortgang har Nasjonalmuseet mistet en dyktig og dedikert medarbeider. Bodil hadde en imponerende hukommelse, var svært kunnskapsrik og hadde en spesiell sans for systematikk og dokumentasjon – uvurderlige egenskaper i arbeidet med museets samlinger, som hun viet det meste av sin tid til. Et arbeid som ikke skaper overskrifter, men som er kjernen i et museum. Bodil foretrakk det skriftlige fremfor det muntlige. Hun bisto sine kolleger sjenerøst. Hennes innsats var eksepsjonell, og hun vil bli sterkt savnet.
Bodil hadde rekord i antall studieår frem til magistergraden i 1994. Men allerede fra 1977 kombinerte hun studiet med heldagsjobb ved Nasjonalgalleriet, fra 1981 som assistent, senere konservator, ved kobberstikk- og håndtegningsamlingen. I noen år var hun medarbeider i Norsk kunstnerleksikon og tidsskriftet Kunst og Kultur, begge for øvrig forankret i Nasjonalgalleriet.
Samlingshistorie og såkalt gamle mestertegninger var Bodils faglige hovedinteresse. Hennes studier om kunstsamleren Sophus Larpents virksomhet og samling er et pionérarbeid i norsk kunsthistorie. Fremheves bør også katalogen fra 2004 over tegninger fra J.C. Dahls Italia-reise i 1820–1821. Dertil kommer Bodils medforfatterskap i katalogverket Rolf Nesch. The Complete Graphic Works fra 2009.
Bodil Sørensen var født i Fredrikstad hvor hun, bortsett fra noen studieår i Oslo, bodde hele livet. Hun var enebarn og delte hus og hytte med sine foreldre så lenge de levde. Ved siden av museet og faget var Bodil lidenskapelig opptatt av hytta på Hvaler, bøker, reiser, sport i radio og på TV, og ikke minst sine husvenner, kattene.
Bodil var en fremragende medarbeider og kollega, men også en trofast venn.
Sidsel Helliesen, tidligere leder av kobberstikk- og håndtegningsamlingen, Møyfrid Tveit, kurator grafikk- og tegningsamlingen, Nasjonalmuseet
Vår kjære kollega, Bodil Sørensen, (f. 29.1.1951) døde 16. august. Hun sovnet stille inn etter en lang sykdomsperiode. Vi er mange som har kjent på savnet av henne dette siste året, men det er også en trøst å tenke på at hun nå har fått hvile.
Bodil var virkelig veteranen med stor V i museet. Hun fikk sitt første engasjement i Nasjonalgalleriet i 1977 i forbindelse med Norsk Kunstnerleksikon. Deretter arbeidet hun en periode i administrasjonen, fortsatte i maleriavdelingen og var selve navet i Kobberstikk- og håndtegningsamlingens i mange år. Det var aldri noen tvil om at faget utgjorde hennes hovedinteresse i livet. I 1994 avla hun magistergradseksamen om kunstsamleren Sophus Larpent og gamle mestertegninger i museets samling. Sydeuropeisk kunst generelt, og gamle italienske mestertegninger spesielt, var et av hovedinteressefeltene hennes.
Bodil hadde en eksepsjonelt god hukommelse, og hun delte sjenerøst av sin kunnskap; det var utrolig lærerikt å arbeide sammen med henne. Hennes språkkompetanse blir vanskelig å erstatte i museet! Hun kunne sin grammatikk til fingerspissene og behersket flere språk. Det er ikke få manus som har fått en omsorgsfull gjennomgang og kvalitetssikring av Bodil i årenes løp. Museets samlinger hadde en stor plass i hennes hjerte. Hun spilte også en nøkkelrolle i utviklingen og innføringen av museets første samlingsforvaltningssystemer, QB-vision, Imago og Primus.
Selv om faget fylte det meste av Bodils liv, hadde hun også andre interesser. Hun var særdeles opptatt av sport, og leste mer enn gjerne en god krim. Hun var et oppkomme av detaljrike og morsomme historier om så mangt. I tillegg til at Bodil var høyt respektert for sin brede kunstfaglige kompetanse, er vi mange som var glade i henne som en kjær kollega. Samtidig som hun kunne være streng og prinsippfast og la listen høyt for hva som var bra museumsarbeid, var hun en svært tålmodig og god kollega som bidro til et inspirerende arbeidsfellesskap. Hun vil bli husket og savnet.
Kjære Bodil,
Takk for interessante samtaler, din rå humor, din utrolige hukommelse til hjelp ved utallige anledninger, din treffende replikk og dine innsikter. Jeg kommer til å savne deg. Hilsen Kari
Takk, Bodil, for alle arbeidsdagene i samme rom, for alle faglige diskusjoner, for alle betraktningene rundt historien, for innsikten i grafikken til Rolf Nesch og I.C.Dahls vandringer i Sorrento, og også for alle de spennende øyeblikkene med vintersport vi delte. Du har min dypeste respekt. Nå far vel!
Kjære Bodil!
Det er ufattelig trist at du har gått ut av tiden! Du har gjennom mange år vært en kjær kollega og vi kommer til å savne alt du sto for! Jeg tenker på den flotte stemmen din, humoren din og dine enorme og detaljerte kunnskaper - og ikke minst ditt mot til å si hva du mener! Hvil i fred! Hilsen Beate Marie Bang