Alle som kjente Ingvar vet at han var kreativ og hadde god sans for humor. Han har vært profilert med diverse artikler i lokalavisen Hallingdølen, og blant annet ble det slått stort opp da han lurte gjenstridige småtyver ved å feste et spann med uttynnet maling til en av dørene, for så å følge malingssporet helt hjem til der tyven bodde.
Ingvar ble født som yngste av syv barn på Øvre Flaata gård i Uvdal. Tvillingsøsteren, Ingebjørg Flaata, ble oppfostret av et barnløst ektepar i Trondheim. Ingvar og Ingebjørg var de to eneste gjenlevende av søskenflokken, som gjenfant hverandre som voksne og gjenoppdaget sine sterke bånd.
Ingvar reiste både i Norge og Europa som ung, og hadde til og med konkrete planer om å emigrere til New Zealand. Han utdannet seg etter hvert til gartner, og var ungkar helt til 35 da han i sin ekstrajobb som skiinstruktør møtte skituristen Ann Pindar fra England. De «falt» for hverandre i skibakken, og var fortsatt gift etter over 50 år. Sammen fikk de barnene Ambjørg, Helga, Sigrid og Hans, som alle vokste opp på Ål, men som siden har flyttet.
Ingvar elsket fjellet, og var alltid frilufts- og sportsinteressert. Han har blant annet hoppet i gamle Vikersundbakken, og vært engasjert skytter i Hadding skyttarlag. Ingvar drev Ål Gartneri i 40 år, som etter hvert også bestod av blomsterbutikker, og som på det største var en stor småbedrift etter lokal målestokk i Hallingdal. Han var også engasjert i Ål handelsstand. Ingvar tok mesterbrev i voksen alder, og det er ikke alle gartnere som med grove arbeidsnever også kunne trylle frem vakre bryllupsbuketter og sløyfer med håndmalt kalligrafi.
Dessverre ble hørselen dårlig på eldre dager, men også dette omfavnet Ingvar, og han ble hørselshemmedes representant og hjalp alle brukere som trengte opplæring, tilvenning og service på sine høreapparater. Ingvar ble også tilbudt medlemskap i Rotary noe han var stolt av, og hvor han engasjerte seg stort både ved å holde foredrag og ved å bygge en natursti opp og rundt Sundreberget på Ål.
Ingvar var alltid aktiv, også i turgruppa på sine eldre dager, og det var nok på snøkledde vidder han fortsatt drømte om å få suse avgårde på ski helt til det siste.
Alle som kjente Ingvar vet at han var kreativ og hadde god sans for humor. Han har vært profilert med diverse artikler i lokalavisen Hallingdølen, og blant annet ble det slått stort opp da han lurte gjenstridige småtyver ved å feste et spann med uttynnet maling til en av dørene, for så å følge malingssporet helt hjem til der tyven bodde.
Ingvar ble født som yngste av syv barn på Øvre Flaata gård i Uvdal. Tvillingsøsteren, Ingebjørg Flaata, ble oppfostret av et barnløst ektepar i Trondheim. Ingvar og Ingebjørg var de to eneste gjenlevende av søskenflokken, som gjenfant hverandre som voksne og gjenoppdaget sine sterke bånd.
Ingvar reiste både i Norge og Europa som ung, og hadde til og med konkrete planer om å emigrere til New Zealand. Han utdannet seg etter hvert til gartner, og var ungkar helt til 35 da han i sin ekstrajobb som skiinstruktør møtte skituristen Ann Pindar fra England. De «falt» for hverandre i skibakken, og var fortsatt gift etter over 50 år. Sammen fikk de barnene Ambjørg, Helga, Sigrid og Hans, som alle vokste opp på Ål, men som siden har flyttet.
Ingvar elsket fjellet, og var alltid frilufts- og sportsinteressert. Han har blant annet hoppet i gamle Vikersundbakken, og vært engasjert skytter i Hadding skyttarlag. Ingvar drev Ål Gartneri i 40 år, som etter hvert også bestod av blomsterbutikker, og som på det største var en stor småbedrift etter lokal målestokk i Hallingdal. Han var også engasjert i Ål handelsstand. Ingvar tok mesterbrev i voksen alder, og det er ikke alle gartnere som med grove arbeidsnever også kunne trylle frem vakre bryllupsbuketter og sløyfer med håndmalt kalligrafi.
Dessverre ble hørselen dårlig på eldre dager, men også dette omfavnet Ingvar, og han ble hørselshemmedes representant og hjalp alle brukere som trengte opplæring, tilvenning og service på sine høreapparater. Ingvar ble også tilbudt medlemskap i Rotary noe han var stolt av, og hvor han engasjerte seg stort både ved å holde foredrag og ved å bygge en natursti opp og rundt Sundreberget på Ål.
Ingvar var alltid aktiv, også i turgruppa på sine eldre dager, og det var nok på snøkledde vidder han fortsatt drømte om å få suse avgårde på ski helt til det siste.
Vår kjære Ingvar
Alle som kjente Ingvar vet at han var kreativ og hadde god sans for humor. Han har vært profilert med diverse artikler i lokalavisen Hallingdølen, og blant annet ble det slått stort opp da han lurte gjenstridige småtyver ved å feste et spann med uttynnet maling til en av dørene, for så å følge malingssporet helt hjem til der tyven bodde.
Ingvar ble født som yngste av syv barn på Øvre Flaata gård i Uvdal. Tvillingsøsteren, Ingebjørg Flaata, ble oppfostret av et barnløst ektepar i Trondheim. Ingvar og Ingebjørg var de to eneste gjenlevende av søskenflokken, som gjenfant hverandre som voksne og gjenoppdaget sine sterke bånd.
Ingvar reiste både i Norge og Europa som ung, og hadde til og med konkrete planer om å emigrere til New Zealand. Han utdannet seg etter hvert til gartner, og var ungkar helt til 35 da han i sin ekstrajobb som skiinstruktør møtte skituristen Ann Pindar fra England. De «falt» for hverandre i skibakken, og var fortsatt gift etter over 50 år. Sammen fikk de barnene Ambjørg, Helga, Sigrid og Hans, som alle vokste opp på Ål, men som siden har flyttet.
Ingvar elsket fjellet, og var alltid frilufts- og sportsinteressert. Han har blant annet hoppet i gamle Vikersundbakken, og vært engasjert skytter i Hadding skyttarlag. Ingvar drev Ål Gartneri i 40 år, som etter hvert også bestod av blomsterbutikker, og som på det største var en stor småbedrift etter lokal målestokk i Hallingdal. Han var også engasjert i Ål handelsstand. Ingvar tok mesterbrev i voksen alder, og det er ikke alle gartnere som med grove arbeidsnever også kunne trylle frem vakre bryllupsbuketter og sløyfer med håndmalt kalligrafi.
Dessverre ble hørselen dårlig på eldre dager, men også dette omfavnet Ingvar, og han ble hørselshemmedes representant og hjalp alle brukere som trengte opplæring, tilvenning og service på sine høreapparater. Ingvar ble også tilbudt medlemskap i Rotary noe han var stolt av, og hvor han engasjerte seg stort både ved å holde foredrag og ved å bygge en natursti opp og rundt Sundreberget på Ål.
Ingvar var alltid aktiv, også i turgruppa på sine eldre dager, og det var nok på snøkledde vidder han fortsatt drømte om å få suse avgårde på ski helt til det siste.
Alle som kjente Ingvar vet at han var kreativ og hadde god sans for humor. Han har vært profilert med diverse artikler i lokalavisen Hallingdølen, og blant annet ble det slått stort opp da han lurte gjenstridige småtyver ved å feste et spann med uttynnet maling til en av dørene, for så å følge malingssporet helt hjem til der tyven bodde.
Ingvar ble født som yngste av syv barn på Øvre Flaata gård i Uvdal. Tvillingsøsteren, Ingebjørg Flaata, ble oppfostret av et barnløst ektepar i Trondheim. Ingvar og Ingebjørg var de to eneste gjenlevende av søskenflokken, som gjenfant hverandre som voksne og gjenoppdaget sine sterke bånd.
Ingvar reiste både i Norge og Europa som ung, og hadde til og med konkrete planer om å emigrere til New Zealand. Han utdannet seg etter hvert til gartner, og var ungkar helt til 35 da han i sin ekstrajobb som skiinstruktør møtte skituristen Ann Pindar fra England. De «falt» for hverandre i skibakken, og var fortsatt gift etter over 50 år. Sammen fikk de barnene Ambjørg, Helga, Sigrid og Hans, som alle vokste opp på Ål, men som siden har flyttet.
Ingvar elsket fjellet, og var alltid frilufts- og sportsinteressert. Han har blant annet hoppet i gamle Vikersundbakken, og vært engasjert skytter i Hadding skyttarlag. Ingvar drev Ål Gartneri i 40 år, som etter hvert også bestod av blomsterbutikker, og som på det største var en stor småbedrift etter lokal målestokk i Hallingdal. Han var også engasjert i Ål handelsstand. Ingvar tok mesterbrev i voksen alder, og det er ikke alle gartnere som med grove arbeidsnever også kunne trylle frem vakre bryllupsbuketter og sløyfer med håndmalt kalligrafi.
Dessverre ble hørselen dårlig på eldre dager, men også dette omfavnet Ingvar, og han ble hørselshemmedes representant og hjalp alle brukere som trengte opplæring, tilvenning og service på sine høreapparater. Ingvar ble også tilbudt medlemskap i Rotary noe han var stolt av, og hvor han engasjerte seg stort både ved å holde foredrag og ved å bygge en natursti opp og rundt Sundreberget på Ål.
Ingvar var alltid aktiv, også i turgruppa på sine eldre dager, og det var nok på snøkledde vidder han fortsatt drømte om å få suse avgårde på ski helt til det siste.
To hender med jord under neglene – det er pappaen vår
To utrettelige hender som graver i jorden og skaper liv
To grove arbeidsnever som løfter penselen og tryller frem den vakreste kalligrafi på gravferdssløyfer
To hender som griper rundt stavene og staker seg over snøkledde vidder og ned bratte skibakker
To hender som folder seg på ryggen og setter utfor en hoppbakke
To sterke hender som dras gjennom en lys og luftig lugg
To kjærlige hender som setter en ring på sin elskedes finger
To rue arbeidsnever som holder sitt barn, og mater med flaske
To melete never som tegner punktum, punktum, komma, strek i en brøddeig til barnas fryd
To hender som slås på låret i en av mange latterkuler
To varme hender som tørker tårer av sitt barns kinn
To slitne hender som aldri svikter og aldri vil gi opp
To krokete hender ligger foldet på en kald kropp
Av jord er du kommet, kjære pappa, og nå er du fri
Vi var så heldige at Ann og Ingvar ville bu i Stasjonsvegen. Det var godt å koma heim att, og det var berre kjentfolk i huset. Aldri har hagen sett så fin ut, som dei åra Ingvar stellet rundt huset. Tusen takk for jobben og trivselen. Du er sakna!
Åse og Finn Holand
For meg har du vært en læremester på så mange måter, ikke bare i blomsterfaget. Jeg arbeidet hos deg i mer enn 10 år, og du har lært meg mye om mangt. Familien min får ofte høre jeg sier "det sa alltid Flaata," eller "slik gjorde Flaata det," så du har satt gode og dype spor hos meg på så mange vis.
Takk for tålmodigheten din, for alle fine stunder vi har hatt i sammen, og for all god lærdom.
Fred over minnet ditt.
Jeg minnes Ingvar som den flotte, lune og gode pappaen til Hans. Jeg har snakket med flere på Geilo som husker han fra tiden da han var skilærer. I tiårene etter krigen kom det mange engelske skiturister og noen fant livslykken i den lille fjellbygda. Skjønner godt at Ann valgte et liv med "alpinisten frå Uvdal" Hvil i fred.