Astrid Irene Gullesen

Kapellan Sara Moss-Fongen

2018-10-19

Sara Moss-Fongen Kapellan i Østre Aker og Haugerud menighet Minneord lest under bisettelsen til Astrid Astrid Irene Gullesen Astrid ble født i Stavanger 20. april 1923. Hun var bare tre år da familien flyttet til Oslo, men beholdt skarre-r hele livet. Det var henne og tre eldre søsken: Ester, Julius og Ingolf. I Oslo flyttet de inn i den vesle hytta «Sommerfryd» på Hellrudtoppen. Her vokste barna opp og de hadde en god og trygg barndom. Da Astrid var 17 år, kom krigen til Norge. Dette preget henne nok resten av livet. Broren Ingolf ble skutt av tyskerne og faren døde i en sabotasjeaksjon som ble utført på arbeidsplassen hans. Så moren ble tidlig enke og familien merket godt konsekvensene av krigen. Astrid var tett knyttet til moren sin. Da barna ble voksne, ble det skilt ut to tomter på Sommerfryd og Astrid og Julius fikk en hver. Ester dro til Argentina. Astrid bodde hele livet på Sommerfryd, tett sammen med moren og søsknene. Da Ester flyttet hjem til Norge, overtok hun selve «Sommerfryd» og bosatte seg der, så de tre søsknene bodde på samme tun. Astrid og Willy giftet seg i 1953 og året etter fikk de sønnen Ingolf, oppkalt etter Astrids bror. Hun var en snill og oppofrende mor, som ville Ingolf det aller beste og støttet ham i alt han gjorde. Han har mange gode minner fra barndommen. Willy var bilinteressert, og man kan si at bilen ble familiens hytte, når de dro på mange bilturer, både korte og lange. På en slik tur tok hun med seg dvergbjørk og andre fjellplanter hjem fra Hardangervidda, og plantet i hagen. Både hun, Ester og Julius var veldig interessert i hage og planter, og det var veldig vakkert på tunet. Det var selvsagt bærbusker og frukttrær i hagen, og matauk var viktig. Etter at Astrid fikk slag for to år siden, trengte hun litt mer hjelp, men også i sommer var hun ute og plukket rips. Og hun fikk hjelp av Ingolf og Lise til å lage plommesyltetøy og rørte jordbær. Astrids spesialitet var kransekake – det bakte hun til jul hvert år, og Ingolf og Lise har fått arve oppskriften. Willy døde tidlig og Astrid har vært enke i femti år. Derfor var det bare henne og Ingolf lenge, og båndet mellom de to var veldig sterkt. Ingolf er derfor takknemlig for at han kunne være der for henne på slutten, da det var henne som trengte støtten fra ham. Astrid gikk på Bryn Skole, og hadde en lang og bratt skolevei. Etter skolen jobbet hun noen år på en tekstilfabrikk. Etter at Ingolf ble født, gikk hun hjemme. Men etter at Willy døde, tok hun seg noen vaskejobber for å få litt ekstra inntekt. Det var godt for både henne og Ingolf å bo tett på familien på Sommerfryd i denne perioden. Ingolf møtte Lise da de begge studerte i Kristiansand. De har vært sammen i omtrent førti år nå, og Astrid var veldig glad i svigerdattera si. Etter at Ester kom hjem fra Argentina, holdt de to søstrene mye sammen. Begge var glad i hagen og begge samlet på frimerker. Og de dro på bussturer sammen. En gang var de på tulipantur til Nederland, da var det blomster som lokket. Men lenger hjemmefra var Astrid aldri. Hun var veldig glad for at hun fikk lov til å bo hjemme og klare seg selv. Det ble bare noen få dager på sykehus og sykehjem på slutten, før hun fikk sovne rolig inn mens Ingolf og Lise var hos henne. Hun var seg selv hele veien, holdt humøret oppe og var takknemlig for det hun hadde. Til 90-årsdagen ønsket hun seg smart-telefon, og lærte seg å bruke den. Hun trengte litt mer hjelp etter at hun fikk slag, men klarte seg greit. Astrid var ikke en dame som tok mye plass. Hun ble ganske stille i store forsamlinger og trivdes i eget selskap. Men sammen med sine nære var hun skravlete og sosial. De husker henne som en nøysom, omsorgsfull og litt stille dame, som alltid ville dem det beste og var glad for det hun hadde.

---