Arne Bernolf Svartbekk

Silje <3

2018-11-01

Pappa'n min! Det er så ubeskrivelig vondt og trist at jeg ikke får se deg igjen, gode og snille pappa'n min! Nå er det over én måned siden jeg så deg sist, og jeg kan ikke tro det. At jeg ikke får høre den fine stemmen din, den flotte latteren din, eller se det fine og lure smilet ditt. Det føles fortsatt helt uvirkelig, som om det er et mareritt. Jeg gråter og gråter når jeg tenker på at jeg aldri skal kunne klemme deg igjen!! Det var jo så trygt i dine armer, Pappa! Det var så trygt med deg, uansett. Vi var alltid trygge. Alt er bare tungt, trist og uvirkelig. Uvirkelig at du ikke skal være her med oss, jeg blir så sint og trist, og ubeskrivelig lei meg. Tårene triller når jeg skriver, når jeg trener, imens jeg går, eller når jeg sitter i sofaen og ser på det fine bildet av deg. Alt er så tøft og tungt uten deg her, Pappa. Det er ikke til å tro. Jeg vil bare ha deg tilbake!!! Men du er her, i hjertene og tankene våre. Uansett hvor vi er, der er du. Det vil du alltid være. Jeg vil savne deg for alltid. Uendelig glad i deg, Pappa’n min. Klem fra Siljemor <3

---