Det er vondt, og ikke til å forstå at du er borte Arne Et nydelig menneske. Du vil alltid bli savnet. Takk for den du var, og spesielt for alt du var for Mads. Hvil i fred og i kjærlighet ❤️
Skriv et minneord
Geir Bratvold 2018-12-27
Arvid ❤️ 2018-11-11
Silje <3
2018-11-01
Pappa'n min! Det er så ubeskrivelig vondt og trist at jeg ikke får se deg igjen, gode og snille pappa'n min! Nå er det over én måned siden jeg så deg sist, og jeg kan ikke tro det. At jeg ikke får høre den fine stemmen din, den flotte latteren din, eller se det fine og lure smilet ditt. Det føles fortsatt helt uvirkelig, som om det er et mareritt. Jeg gråter og gråter når jeg tenker på at jeg aldri skal kunne klemme deg igjen!! Det var jo så trygt i dine armer, Pappa! Det var så trygt med deg, uansett. Vi var alltid trygge. Alt er bare tungt, trist og uvirkelig. Uvirkelig at du ikke skal være her med oss, jeg blir så sint og trist, og ubeskrivelig lei meg. Tårene triller når jeg skriver, når jeg trener, imens jeg går, eller når jeg sitter i sofaen og ser på det fine bildet av deg. Alt er så tøft og tungt uten deg her, Pappa. Det er ikke til å tro. Jeg vil bare ha deg tilbake!!! Men du er her, i hjertene og tankene våre. Uansett hvor vi er, der er du. Det vil du alltid være. Jeg vil savne deg for alltid. Uendelig glad i deg, Pappa’n min. Klem fra Siljemor <3
Ei øks står og rustner i skogen et sted
ved regnpisket grop etter eld.
En skogskar hogg den i granrota ned
og ruslet så heimatt i solefalls fred
en tåkekvit, seinhøstes kveld.
Han kjente ei smerte, ei sviende glo
som ulmet i tongpustet brøst.
Han harket og hostet. Han spyttet litt blo’
det lyst som roser på snøkvite mo,
men tankene sa: Det er høst!
Der djupt inni skogene strevde han før
så trufast med øks og med sag.
Når nettene løfter sitt sotsvarte slør,
står graner og suser i gryet og spør:
Nei, kommer han itte i dag
Og skogbekken svarer med sekling og sang:
Han dro på ei langferd i natt.
Så syng bare, storskog, på lyngkledde vang
og byss du hans minne i måsamjukt fang,
han kommer nukk aldri meir att.
Se, myrskodda driver i liene blå.
– Syng, storskog, di salme sær. –
Ja, la sjølve høstnattas skyggeland slå
ei harpe hvis sorgstemte toner kan nå
hans sjel bakom stjernenes skjær.
Hans Børli