Savner deg så inderlig, kjære fargerike pappa❤️ 2020-10-03
John Oscar Brattensborg
2018-10-21
Kjære familien til Dagfinn Dahl
Jeg synes det er veldig trist at du død. Jeg har jo møtt deg Dagfinn Dahl på storsenteret og synes det er trist at du er død. Nå har vi fått en ny stjerne på himmelen og når vi ser på den stjerna på himmelen så tenker vi på deg Dagfinn. Jeg har jo hørt mye om deg Dagfinn Dahl men jeg kjenner jo en av kamerat av deg Dagfinn
Og for kameraten min Tom Runar Larsen var du en god venn og bilmekaniker og folk som har jobbet så mye som du har gjort Dagfinn med bil. For meg er du en helt
Hvil i fred takk for ditt minne
John Oscar Brattensborg og Tom Runar Larsen
Kjære Dagfinn!
I dagens tale i din begravelse fortalte presten om en stil som du skrev på skolen. Oppgaven var å beskrive utsikten fra Mjøndalsbrua. Du leverte stilen med en kort og konsis tekst: Tåke! Av en eller annen merkelig grunn syntes læreren at stilen burde være litt fyldigere så noen dager senere fikk læreren en ny utgave der det stod: Fortsatt tåke.
For oss som lærte deg å kjenne har det vært tett tåke siden 4 oktober og det vil det bli en god stund til men tilslutt så vil denne tåken også lette slik den sikkert gjorde for deg på Mjøndalsbrua en gang på 50 tallet. De åra jeg fikk kjenne deg var det ikke mye tåke rundt deg, det var alltid en glede å møte deg, de siste åra på Bagetten og i noen år før det som kollega i Nedre Eiker kommune der vi sammen forsøkte å få i gang Saksaprosjektet i de gamle Svensrud Transport lokalene på Krokstad industriområde. Du var kjapp i steget, kjapp i replikken og kjapp i hodet. Og din avskjed kom også kjapt, så kjapt at det ikke ble tid til noen avskjed og det er litt leit å tenke på nå. Men vår tid sammen var preget av mye smil og latter som jeg tar med meg videre i dagene, ukene, månedene og årene som kommer. Din siste mållinje er passert, målflagget er senket for siste gang. Hvil i fred!
Vi träffades första gången i Drammen 1980. Du vann tävlingen. I somras planerade vi att du skulle hälsa på mig i samband med din dotters bröllop. Tyvärr blev det hinder i vägen. Vila i frid min vän.
Min aller første lekekamerat er borte. Dagfinn vokste opp på Esso stasjonen i Krokstadelva som nærmeste nabo. Kontakten med biler, motorer rett utenfor stuedøra preget han gjennom livet, det var hans domene. Interessen for speedway kom tidlig med konkurranser på sykkel med skrens på grusbanen.. Alltid hjelpsom og optimistisk selv i perioden da han hadde en alvorlig kreftdiagnose. Hver gang vi møttes, mimret vi om vår oppvekst rundt Esso stasjonen, alle originaler som vi møtte og all moro vi hadde i den tiden. Alltid hjelpsom, oppfinnsom og spontan.
Takk for gode minner, Dagfinn.
TorbjørnHaugen
Dagfinn Dahls brå og uventede bortgang kom som et forferdelig slag, først og fremst for hans nærmeste familie, men også for alle oss andre som sto han nær - og det var mange, mange, mange. Hans kontaktnett lokalt, nasjonalt og internasjonalt var omfattende. Hans meritter på langbane satte sine spor,ikke bare i Norge, men også i hele Europa.
For meg personlig ble Dagfinn de siste åra min "fastmekaniker", venn og slektning. Han var veldig familiekjær,noe jeg opplagt fikk fordeler av. Han syntes det var interessant at våre besteforeldre var brødre, og at våre fedre var søskenbarn. Ved det minste problem med min bil (biler) stilte han opp med et smil, klar til å gjøre en jobb. Jeg veit jeg var ikke den eneste som fikk gleden av hans raushet og hjelpsomhet, men likevel følte jeg meg veldig.privilegert. Mange var de gledene vi delte sammen når vi møttes på Storsenteret over en kaffekopp - og fortalte hverandre historier om bygdas originaler, eller rettere sagt de mange fargerike personlighetene som var vårt felles eie. Det var sjelden jeg oppleve Dagfinn i bedre humør enn når disse historiene blei fortalt og gjenfortalt gang på gang. Jeg tror disse møtene vil forbli mine beste og mest levende bilder av mitt samvær med Dagfinn.
Det er så fordømt vanskelig å forsone seg med hans uventa bortgang. Mange ganger har jeg fulgt nære menneskers vei mot slutten, en død som var ventet, men når en så levende og sprudlende mann som Dagfinn så brått ble tatt fra oss, er det nesten umulig å godta. Men noe valg har vi jo ikke, her vi alle sitter så fattige tilbake. Dagfinn tok plass alle sosiale sammenhenger, og derfor etterlot han seg et uerstattelig tomrom.Jeg er nok ikke aleine om savne han og kjenne på sorgen så lenge vi lever.
Takk for følget, kjære Dagfinn!
Kjære gode Dagfinn❤️Vi har så mye og takke deg forDu har betydd alt for oss og gutta våre❤️Var aldri et nei i din munn når vi trengte hjelp til noe...Vi klarer ikke forstå at du ikke lenger er blandt ossVi minnes deg i kjærlighet❤️Hvil i fred vår kjære bestevenn❤️