Kjersti Solem

Jeg kommer aldri til å glemme deg Kjersti! Du var en sånn person som setter spor på din veg. En stjerne rett og slett. Vi jobbet sammen i kort tid i Accenture, men du så meg som nyansatt (og var så glad for at jeg var trønder;) ) - jeg likte deg så godt. Jeg kjenner ikke familien din - men har 3 jenter selv, og kan bare tenke meg hvordan det er for dem å miste deg så alt for tidlig. All medfølelse og gode tanker til din familie. Du lever fortsatt i jentene dine som du snakket så stolt om når sjansen bød seg. Fred over ditt gode minne Kjersti. Klem fra meg

Jeg måtte i dag si farvel til Bestevenninna mi og jeg måtte gjøre det i Ullern Kirke, Det var spesielt og veldig trist. Kjære Kjersti “Det er ikke alle forunt å ha ei så fantastisk bestevenninne”. Og det som er så godt er at det er mange her i dag som kan sei akkurat det. Kjersti var helt spesiell for så mange og har satt djupe spor. Vi traff hverandre på TØH da vi starta studietida i Trondheim for 31 år sjea. Vi ble fort en gjeng som hang sammen da, som har gjort det sjea og som er samla her i dag. Det er få personer som er så inkluderende og bryr seg sånn om andre. Ho hadde en tilstedeværelse og et blikk som gjorde at en visste at ho hørte etter, kom tett på, “brydde” seg og ho var der alltid for meg. Kjersti har bestandig vør i forkant faglig, elska jobben sin, hadde meningers mot og kunne vør brutalt ærlig. Vi diskuterte mye og ho stilte store krav te seg sjøl og de rundt seg. Det fikk vi oppleve fra utallige prosjekter i studietida og frem til det aller siste. Kjersti var veldig opptatt av flokken sin og det viktigste i verden var at Ivar, Mari, Fride og Ingri hadde det bra. Kjersti va også veldig glad i hverdagan og va på sitt lykkeligste når ho kom hematt fra jobb og kunne ha på seg treningsklea og dra i Ørakerhallen eller på Ullernbanen med en eller flere tå jentan. Eller helt alene for å henge med Trude og resten av trenerteamet sitt i hallen. Kjersti drev, sammen med Ivar, en kjærlig og nær oppdragelse der kunnskap og gode verdier var viktig. Dåkk tre jentan har en veldig verdifull ballast å ta med dåkk resten tå livet. Og hver gang det butte litt og ting æ vanskelig, ..., tenk på hva Kjersti ville ha sagt og gjort no. Det gjør jeg allerede… For 25 år sia var det du Kjersti som hjalp meg gjennom den tyngste tida mi. Da mista jeg sjøl mi mor i kreft da ho var på samme alder. Kjersti kjente hele familien min veldig godt og brydde deg i både ord og handling, da og senar. Jeg trudde da at jeg aldri skulle bli skikkelig glad att, men det Mari, Fride og Ingri, det vart jeg. Og mi mor er med meg enda... Og Kjersti var så vanvittig stolt av dåkk tre og ønska så inderlig at ho kunne følge dåkk enda lenger. Og det dåkk tre jentan også ska tenke på at mor deres beholdt Håpet helt til det siste og det hjalp oss andre rundt te å greie det samme. For meg er det vanskelig å tenke seg livet videre uten Kjersti. Det var mere regelen enn unntaket at vi så hverandre eller snakka sammen eller teksta daglig. Ho var god på kommunikasjon. Det blir stillere på Snap nå... Og blant mange, mange ting kjem jeg spesielt te å savne synet tå Kjersti ved kjøkkenbordet i treningsklær ved PCen, alltid klar for ei bra samtale eller en god diskusjon når jeg gikk inn døra i Bjørnerabben. Takk for alt kjære du... ❤️

Ringen Nå er ringen brutt Der du stod, er det bare et hull, et tomrom. Du er den første av oss som går. En så strålende sol. Vi visste det, men forstår det ikke. Vi står tett. Hjertene banker varmt under sørgeklærne. Armene på hverandres skuldre. En livets dans, kledd i alvor og sorg. Og takknemlighet. Vi fortsetter våre liv. Fordi vi skal, fordi vi vil, fordi vi må. Og vi vil holde deg levende i våre fortellinger. Men det tomme rommet i ringen kan aldri bli fylt. Fra oss som står igjen her: Takk for alt du var, er og forblir. Takk for alle de dagene du danset med oss. Elin I. Torset 12.9.18

Kjære Kjersti Du er en av de menneskene som alltid imponerer. Du er varm, klok, smart, arbeidssom og standhaftig. Du gir deg ikke og og du lar aldri en ball falle i bakken. Ser alt og alle. Slik lærte jeg deg å kjenne da vi jobbet sammen i DNV GL for noen år siden, og slik har jeg sett deg igjen siden. Siste gang jeg så deg var for ca tre uker siden. Fortsatt full av engasjement, planer og ideer. At du er borte er ikke til å fatte. Jeg er overbevist om at du vil finnes blant oss, i alle de gode sporene du har etterlatt deg. Tankene mine går til familien og andre som har vært deg aller nærmest. Hvil i fred, super-Kjersti. Varme tanker fra Katrine

Kjære Kjersti. Du kom til oss i DNV GL som innleid PM for Creuna sin leveranse inn til vårt intranett prosjekt i 2014. Vi var så heldige å få gleden av din inkluderende og støttende væremåte, din kompetanse, din entusiasme og ditt vennlige og morsomme vesen. Til tross for den forholdsvis korte tiden vi hadde deg i vår nærhet, var du en av de menneskene som setter varige spor. Takk for den berikelsen Kjersti! Våre tanker går til familien. Døden kan flamme som kornmo; Klarere ser vi enn før Hvert liv i dens hvite smerte: Det er de beste som dør

Kjære gode Kjersti! At du som hadde så mye livslyst og entusiasme i deg, er død, er usigelig trist og omtrent umulig å begripe. Din interesse for andre var unik og du kunne kunsten å få andre til å føle seg betydningsfull. Det var alltid lærerikt og artig å snakke med deg. Jeg skulle ønske vi kunne fortsette å samtale, og å være sammen, i mange, mange flere år, men slik skulle det altså ikke bli. Jeg takker deg for alle gode minner. Hvil i fred, kjære Kjersti. Ragnhild

Nekrolog i Akersposten 17.09.2018 og Aftenposten 18.09.2018 12. september stoppet tiden opp. Så alt for tidlig mistet vi vår kjære venninne, Kjersti Solem, bare 52 år gammel. Vi ble kjent med Kjersti for 31 år da vi møttes første gang som ferske studenter på TØH. Siden har vi fulgt hverandres liv tett. Kjersti var eldst av fire søsken, og tok gjerne rollen som «storesøster» i venninnegjengen. Ikke belærende, men fornuftig og vis. Vi skjønte fort at Kjersti ikke gjorde noe halvveis. Hun var målbevisst og ambisiøs på egne og andres vegne. Samtidig var hun utadvendt og sosial. Gjennom årene har vi hatt uendelig mye moro sammen. Kjersti var genuint interessert i mye og svært engasjert i alt hun holdt på med. Vi undret oss ofte over hvordan hun fikk tiden til å strekke til. Kjersti var sterk, uredd og eventyrlysten – og likte at ting skjedde. Samtidig var hun en god samtalepartner som kunne grave og spørre - og lytte interessert. Hun var omsorgsfull, og vi satt igjen med følelsen av å være viktig og at hun brydde seg. Vi har alltid beundret hennes evne til å være engasjert i andre mennesker og temaer. Hun var, og vil alltid forbli, et forbilde for oss. Kjersti var veldig tilstede for de tre døtrene og i alt de holdt på med. I tillegg engasjerte hun seg i en rekke styrer og verv, og jobben tok hun gjerne med hjem – fordi hun fant så mye glede i den. Kjersti har gitt oss uendelig mye, som vi alltid vil ha med oss. Vi glemmer ikke de gode rådene, de morsomme opplevelsene og turene, de heftige diskusjonene og de fine samtalene. Hun omfavnet livet helt til det siste. Det tomrommet Kjersti etterlater seg kan ikke beskrives med ord. Vi tenker på Ivar og jentene, og håper de finner tilbake til styrken i familien.

Nekrolog i Akersposten 17.09.2018 Når dommeren blåste kampen i gang, satt alltid Kjersti klar. Det var ikke én kamp eller trening hun gikk glipp av. Ikke én spiller hun ikke hadde peppet, ikke en kafé-vakt hun droppet, ikke en klassetur hun ikke var involvert i, knapt nok et styre hun ikke satt i. Dette var ildsjelen i nabolaget. For Kjersti var barna og deres aktiviteter aller, aller viktigst. Selv om hun var er drivende god fagperson og karrierekvinne man bare må beundre, så har hun alltid satt barna foran alt. De tre jentene Mari, Fride og Ingri. Hun elsket å være sammen med dem og var ekstremt stolt av alle tre. Hun ville de skulle bli selvstendige, og det har de blitt. En kjerneverdi som vi forbinder med Kjersti er å være inkluderende. Det lærte hun også videre til barna sine. For hun hadde en egen evne til å se hver enkelt. Hun løftet andre og fikk fram det beste i oss. Med ekstrem energi og kapasitet hjemme, men også i arbeidslivet. Kjersti og Ivar likte godt å reise og prioriterte alltid familien. De var femkløveret som sto sammen last og brast. Kjersti var stolt av sine røtter, bar Trønderbunaden sin med stolthet og framsnakket hjembygda si Melhus. Men vi kjenner henne kanskje best som en som like stolt bar en t-skjorte med «Ullern fotball» eller «Ullern håndball» på. Og turer enten til eller i vår lokale oase Lysakerelven var noe hun satte stor pris på. Her er det mange gode minner om Kjersti. Hun var veldig glad i storfamilien sin og elsket å samle venner og familie i sosiale lag. Hun sa aldri nei til å samles. Et årlig høydepunkt var samlingene våre på 17.mai med store og små. Og snakk om lite selvhøytidelig person som alltid var raus med komplimenter! Hun var alltid oppdatert på så mange felt og var interessert i kultur, politikk og kunst. For å nevne noe. Samtalene med henne var aldri kjedelige. Hun var ikke redd for å si sin mening, og talte med integritet. Man lyttet når hun snakket. Kjersti var et realt ja-menneske som var super-sosial, hadde godt humør, masse humor og var optimistisk, helt til det siste. For Kjersti hadde en enorm viljestyrke. Hun gav aldri opp. Heller ikke håpet om å leve. Nå er kampen blåst av for siste gang. Det er en tom plass på tribunen og et gapende hull i nabolaget. Vi savner deg allerede.

Kjære Kjersti, Du var eit fantastisk sjeldant, fint, varmt og kunnskapsrikt menneske. Full av energi. Du meistra alt, du såg alle rundt deg, og du hadde alltid noko å gi oss.Takk for fine samtalar og for alle timane du la ned for handballjentene , inkludert Reidun. Varme tankar til Fride, Ingri, Mari og Ivar