Kjære mamma, Jeg er så lei meg og savner deg sånn! Jeg kan nesten ikke tro det er sant; du var alltid så sterk for oss alle. Selv om det jo sank inn etter hvert i løpet av den tøffe sykdomsprosessen du måtte gjennom. Men på mange måter tror jeg du var den modigste og sterkeste og kanskje den som skjønte mest i den perioden vi har vært gjennom. Noe av det siste du klarte å formidle til oss – og det var faktisk etter at du hadde mistet evnen til å snakke – var at vi tre søsknene skulle holde sammen og at vi skulle passe på pappa. Det lover vi deg.
Du var et forbilde!
Du satte høye krav, men du levde også opp til dem selv. Du var raus før det ble et motebegrep, du var hel ved før det ble en bestselger – du var den beste mammaen og den beste vennen noen kunne ha. På ditt stillferdige, kloke vis gikk du utenpå oss alle. Du var så lojal og hadde respekt for alt levende rundt deg, du satte alltid andre foran deg selv og var tolerant, arbeidsom, klok. Så tålmodig og snill. Tror det sier ganske mye mer om deg enn om meg at vi to aldri har kranglet.
På en tid da ikke så mange andre mammaer jobbet fulltid, var du yrkesaktiv og gjorde karriere på universitetsbiblioteket. Og vi var veldig stolte av deg! Du jobbet mye - men hadde alltid fri første skoledag; da stilte du m nybakte boller til oss hjemme.
Du var egentlig så suveren på mange vis, selv om du aldri fremhevet deg selv. En ener på kjøkkenet, der alt var hjemmelaget – brød sylte lammerull fiskegrateng med selvfisket fisk fra Sognefjorden, syltetøy og eplemost fra hagen hjemme, poteter fra hagen på Hafslo - oppussing der og på Lysholmen; skjønner ikke hvordan du fikk tiden til å strekke til.
Du og pappa var et spesielt team. Mange er det som har sett dere to på tur, alltid hånd i hånd. Samholdet mellom dere har lært oss mye om kjærlighet og satt en solid standard for trofasthet og respekt. Du var alltid interessert i oss, hadde alltid tid til barnebarna, fulgte med i avisene, i verden. Mamma var spesielt knyttet til Vestlandet, og Lærdal var hennes barndoms dal. Hun var opptatt av historie og av slekten sin, og skrev flere bøker om både hotellet på Husum og gården på Ljøsne som hun stammet fra. Den siste boken om Ljøsnegarden maktet hun å fullføre bare noen måneder før hun gikk bort.
Du var så kunnskapsrik – det var ingen stor overgang for oss da Google og Wikipedia kom. Visste svaret på det meste: hvor lenge lammesteken skulle stå i ovnen eller hvem som har skrevet Haugtussa. Svaret var bare en tlf unna. Allerede har jeg flere ganger stått med telefonen i hånden for å ringe deg og spørre om et eller annet…
Når jeg ser på verdiordene jeg bruker om deg; sterk, klok, snill, tålmodig, rettferdig, omsorgsfull – så tenker jeg at dette er litt av en jobbsøknad. Og det er helt sikkert, du gjorde jobben som verdens beste mamma. Jeg kommer til å savne deg, hver eneste dag!