Vår tid er fattig på personligheter. Når det konforme er idealet setter vi ekstra pris på dem som stikker seg ut og står for noe unikt. Vi er blitt fattigere i Brønnøyasamfunnet i dag, når vi følger Ole til bisettelse i Asker kirke. Vi er mange som satt ekstra pris på Oles egenskaper og kvaliteter, bramfrie fremferd, brede kunnskap og mange interessefelt.
Ole valgte konsulentrollen og rollen som rådgiver i sin yrkeskarriere. I samfunnet på Brønnøya var han den aktive deltakeren, den som tok initiativ og ansvar og som var i front enten det var i Brønnøya Tennisklubb, Vestfjorden Vann og Avløp, Brønnøya Vel eller andre deler av et rikholdig og relativt organisert liv her ute i skjærgården. Det aktive engasjementet startet idet han lot kontorskoene være igjen i bilen og gav seg i vei på skiftende føre over kabelferge og gangvei, gjerne iført gode gummistøvler som brøt litt med den grå og formelle dressen. Enkelte ganger er Ole sågar observert i formelle sammenhenger iført de samme støvlene. Det kan være lett å glemme detaljene i hastige skifter! Ole førte seg med største selvfølgelighet uansett situasjon.
Vi føler oss sikre på at mange av hans oppdragsgivere eller andre næringslivskontakter ville forundres om de hadde møtt Ole på sin tilårskomne hagetraktor rundt omkring på øya på jakt etter godt tømmer, egnet for peis og varme. Blant de beste minnene; Ole som i kjølige sommerkvelder eller høst, vinter slang rause kubber inn i den åpne peisen, åpnet ett og annet glass rødvin, inviterte til en samtale om interessante ting, eller hverdagslige temaer – og etterhvert gjerne satt seg ved flygelet der han øste av et talent også på dette felt. Ole kunne snakke med alle, og om det aller meste. Karslige temaer som bil, motor, båt var riktignok ikke blant favorittene. Politikk stod høyt derimot. Historie, kunst, musikk, opera likeså.
Bortsett fra den aristokratiske nesen var det lite ved Oles apparisjon som røpet en skjønnånd. Buketten av nordnorske språkblomster kunne nok skremme en og annen skjør kunstelsker, men ikke desto mindre var Ole blant dem som nøt billedkunsten, skulpturene, også som kjøper og bruker. Og, som fantastisk modell for Ellens billedkunst og fotografi. Ingen kan finne en bedre modell enn svart / hvit portrettet av Ole der Ellen har hentet frem personligheten som ikke lar seg sette i bås. Fra det tilbakestrøkne håret, sånn passe uryddig, slik det blir av å utsette seg for vinden, de litt skjeve øynene som er klar for umiddelbar respons på en god replikk, en god historie eller en spøk - som gjerne kunne ramme ham selv. Den aristokratiske nesen kunne blande ham inn blant de innfødte i Roma eller Athen. Furene og rynkene vitnet om levd liv. For kort, dessverre. Men, likevel godt nyttet.
Vi er mange som kjenner savnet i dag og vi er mange som sender vare tanker til Ellen, Cecilie og resten av familiene Rønning, Fleischer
Med gode minner og savn
Rikke og Knut
Vis mer
Vis mindre