Veldig trist at du vart så hardt ramma av sjukdom og gjekk bort så altfor tidleg. Takk for triveleg samvær med deg i mange år i Votndalen Bygdekvinnelag, og som god nabo i Liagardane. Kondolanse til familien.
Jeg var også så heldig at jeg fikk gå sammen med Einfrid på Elverum Folkehøgskule ,,i unge år..Vi bodde begge på internatet Nordigarden, og hadde der en flott vinter. Vi hadde , sammen med mange andre, flotte og varme stunder, både på internat og ellers i skolehverdagen.. Begge kom vi fra enkle bygemiljø, og dette var en flott start på vårt voksne liv videre..
Einfrid og jeg har heldigvis hatt kontakt i alle år etterpå. Både julebrev, telefoner og treff. Og disse har jeg satt stor pris på. Jeg ble derfor urolig da det sedvanlige julebrevet fra Ål uteble til siste jul.. Og da ante jeg at det var noe som ikke stemte..
Sist vi møttes var på Elverum da vi feire 40 årsjubileum..
Det at Einfrid har gått i bort i såpass ung alder er uvirkelig for meg. Jeg satte stor pris på henne og mine varme tanker går til dere hennes nærmeste ...
Det blir litt langt å reise fra Hegra og til Leveld til hennes begravelse , men jeg vil være med dere i tankene når dere følger Einfrid på hennes siste reise i Leveld kyrkje på fredag..
Fred over Einfrids minne.
Klæm frå a Elin i Hegra
Eg minnest Einfrid med glede, og syns det var veldig trist å høyre at ho fekk alvorleg sjukdom å stri med, og at ho ikkje lenger er iblant oss. Det er trist at ho ikkje lenger er der for barn og barnebarn, og for alle oss andre som var glade for å møte ho. Sjølv om eg ikkje hadde sett ho så ofte dei siste åra, sidan eg ikkje bur i Ål lenger, så var kontakten der når me møttest. Me var jamaldringar og tremenningar og hadde fleire ting felles. Me budde i lag på «husmorskulen» i Valdres for veldig mange år sidan. Einfrid var blid og tålmodig og var triveleg å prate med. Eg møtte ho på biblioteket for nokre år sidan, og me prata blant anna om fjellturar, og om familien som vaks til rundt oss. Eg hadde håpa at eg skulle få møte ho att, men slik skulle det ikkje bli. Eg er takksam for å ha kjent Einfrid.
Takk for alle minner, Einfrid. Hvil i fred.
Ville gjerne vore med i begravelsen, men helsa er dessverre ikkje så bra at eg kan vera med.
Tenker på dere. Kondolerer.
Einfrid og jeg gikk sammen på Elverum folkehøgskole, årskull 1971- 1972. Vi og flere fikk et godt vennskap der som har vart i alle år. Det var julebrev som holdt kontakten, og det var så hyggelig å få. Der fikk jeg høre litt om livet Einfrid levde. Hun gledet seg over barn og barnebarn og gode søsken. I år kom ikke julebrevet og nå er livet hennes over. Det er sorgtung. Takk for gode minner og jeg tenner lys for Einfrid og familien.
Hilsen Randi Bue , nå bosatt på Østre Berg i Trondheim.