Min kjære, trygge, varme, gode, snille, omtenksomme, sterke mamma. Sannsynligvis verdens mest tålmodige kvinne.
Jeg savner deg så ufattelig og ubeskrivelig mye. Jeg ønsker meg tilbake til barndommen, da noen øyeblikk på fanget ditt kunne tørke alle tårene mine. Armene dine beskyttet meg mot alt vondt og et lite pust fra deg kunne lege mine oppskrapte knær og albuer. Alt var godt og trygt hos deg. Jeg ønsker meg bare en klem til, at telefonen ringer og det er du som lurer på hvordan det går, å kunne få be om råd en siste gang.
Men jeg er så takknemlig og glad for at det var akkurat du som var min mamma. Det var du som lærte meg at hardt arbeid lønner seg, som alltid har støttet meg og akseptert meg og andre som vi er, at man skal være raus og tålmodig, lærte meg verdien av gode venner og familie, at av og til bør man lytte til sin egen intuisjon fremfor andre sine råd, og at av og til må man gi slipp på kontrollen og ta ting som de kommer.
Du stilte alltid opp og ga alltid så mye av deg selv. Du ordnet hverdagsmiddager og bursdagsfester, vasket klær og bakte kaker til lotterier, lot meg og de andre barna i nabolaget løpe inn og ut hjemme fram til de andre hadde innetid, du jobbet på loppemarkeder, lot meg teste ut en ny type dans omtrent hvert halvår. Du var med å heiet på hver eneste basketkamp jeg spilte gjennom 11 år og fulgte meg på turneringer diverse steder i landet. Du planla og tok med pappa og meg på ferieturer. Støttet meg fullt ut når jeg ville ta et friår fra studiene for å dra til Spania og når jeg ville backpacke en sommer i Latin-Amerika. Du hadde fortsatt med kaffe og kaker når vi inviterte dere på besøk, selv etter at jeg passerte 30.
Ikke minst tok du fra dag én imot Carlos som en del av familien. En gutt fra et annet land og som snakket et språk du ikke forstod. Men, som alltid, stolte du fullt og helt på min dømmekraft og respekterte mine valg. Det viste seg jo å være greit, for du har jo også lært meg hvilke verdier jeg burde se etter i en partner. Det var så godt å se at du med årene bare ble mer glad i han. Du visste like godt som meg at det var han som var den riktige for meg.
Jeg tror vårt forhold har vært ganske unikt, mamma. Vi har kanskje ikke alltid vært enige, men jeg kan ikke huske at vi noen gang har kranglet. Takk for ar du har respektert, støttet og elsket meg så ubetinget og for at du fram til din siste stund sto sammen med meg på både mine beste og verste dager.
Du gikk aldri tom for tid til å lytte til og bry deg om andre. Du har lært meg ikke bare hva slags person jeg vil være, men hva slags mamma jeg vil bli. Tusen takk for alt du ga meg og var for meg, takk for din kjærlige omsorg, tiden vi fikk sammen og alle de gode minnene jeg sitter igjen med.
Minnene og deg vil jeg bære med meg for alltid.
Hvil i fred og på gjensyn, min kjære mamma <3
Vis mer
Vis mindre