Husker deg som ei blid og fin dame, Herborg. Du sa alltid det du mente, og hadde mange morsomme kommentara. Du var for det meste blid, og selv når du skjentes var ikke smilet langt unna. Husker lange kaffebesøk heime hos mamma på formiddagan, all tida heime hos dokker med lek i lag med Heidi og de andre. Husker tura for å plukke bær. Hos deg var vi alltid velkommen. Siste gang eg så deg var en sommer du var på besøk hos mamma og pappa. Du og mamma var jo søskenbarn og bestevenna fra barndommen av. Du var nok savnet etter at du flytta. Vi snakket om deg mange ganger og mintes tida dokker bodde her. Takk for alle gode minna, Herborg. Sender varme tanker tell alle dine.