Stein Erik
Det er både en tung og trist å ta farvel med Stein Erik.
Vi har bestemt oss for å ikke bruke mer energi på å finne årsaken til at han valgte å forlate oss. Valget han gjorde er uansett endelig. Vi må se fremover og prøve huske de fine stundene vi fikk sammen. Viktigst nå er å støtte Steinar, Anne-Lene og hennes familie på best mulig måte i denne vanskelige tiden, og fremover.
Vi har imidlertid bestemt oss for å ta vare på alle de flotte opplevelsene vi hadde sammen med Stein Erik. De gode diskusjonene, fjellturene til gamma og ikke minst alle de gode måltidene vi har hatt sammen både i Finnmark og Brussel. Vi har mange gode historier som vi, tross sorgen, har kunnet mimre og flire av.
Det å nyte bordets gleder var absolutt noe han satte pris på. Derfor er hans svar, til staben min i Brussel da han ble invitert på Fredags grøt, legendarisk. «Grøt er ikke mat!» Nei, da syntes han det var det noe annet med Sushi, Libanesisk tapas eller fersk kongekrabbe, sammen med en utsøkt vin.
Hans underfundige smil og spesielle form for humor og utsagn, som med hensikt skulle gjøre oss usikker på om det var seriøst eller ikke, er noe mange av oss har fått oppleve. Å dra i gang en diskusjon ved å sette frem en påstand var også noe han var ekspert på.
Stein Erik og Astrid. Vi som ble kjent med hans kjære hund Astrid, så at de var et uatskillelig par. Der Stein Erik ikke krevde all verden med plass i en forsamling, kan vi trygt si det motsatte om Astrid. Hun både syntes og hørtes godt.
Vi hadde gleden av å huse både Stein Erik og Astrid i perioder. Han ble "gutten" våres på godt og vondt. Som de andre guttene i huset fikk han beskjed om såvel dovask som bretting av klær.
Som vi kjenner Stein Erik var han en person som helst trivdes i trygge omgivelser og i små grupper. I slike omgivelser kunne han føle seg trygg og gi av seg selv. Han var en myk person med mye følelser, som ofte kom frem i omtale av hunder. Å andre siden var han søkende, ikke redd for å utforske verden og nye plasser.
Alle disse minnene og mange, mange flere tar vi med oss videre.
At han ikke så noen annen utvei enn å forlate oss var noe vi som hans nærmeste venner og familie ikke klarte å avdekke. Det er fryktelig tungt.
At livet av og til kan være vanskelig vet vel de fleste av oss. Er det noe vi har lært av det som nå har skjedd, så er det at vi i alle fall bør spørre våre medmennesker «Hvordan har du det», og virkelig mene det. Ikke sikkert vi får et ærlig svar, men det KAN være den ventilen som skal til for at den vi spør åpner seg.
Til slutt så vil vi gjøre Franca, Stein Erik sin kollega og venn fra Nederland, sine ord til våre. Verden er blitt en litt mindre interessant plass etter at du nå har forlatt oss Stein Erik.
Anette & Trond Haukanes
Skriv et minneord
Julie
2022-09-12
You will remain a mystery. The loss is there, knowing that we cannot just chat, laugh together, talk about food...I still have so much I would like to share with you. But I hope you have found peace and I will cheerish the time we have shared
Stein....... Jouw 'heen gaan 'was voor mij een dieptepunt. Maar het zette alle puzzel stukjes 'in elkaar. Je sarcastische humor , maar ook je dubbele opmerkingen. Het feit dat je er niet meer bent , doet nog steeds een leeg gevoel van mis you still neerzetten.
Toen ik lang niet meer van je hoorde na Thailand en ons laatste appje en je lege flat binnenkwam zakte ik in elkaar.Ik zag tenslotte aan de brievenbus dat het mis was en vermoedde wat ik had aangevoeld al die tijd...
Liet een briefje achter.. Maar niets......
Nu weet ik het inmiddels en het duurde voordat ik hier wat neer kon zetten.
Jij bent niet meer.
En dat is nog steeds een pijnlijke ervaring.
Doch, ik zal met veel emoties en ook wel een glimlach aan je blijven denken. En met jou ook aan Astrid. Jullie hebben mijn leven verrijkt met vreugde, weer als ik weer op Astrid paste en jij over moest werken, of gewoon haar elke dag uitlaten was voor mij een mooie gelegenheid om weer samen met een hond te kunnen zijn. Na mijn herseninfarct gaf dat weer een soort nieuwe kans. Het feit dat jij me vertrouwde met Astrid gaf me een goed gevoel..
Ik zal je herinneren met ons laatste weerzien na Thailand, onze pizza samen , jij gesetteld bij mijn casa op de bank , als of jij thuis was met een biertje.
Stein...Jullie zijn weer samen. Jij en Astrid .
Till we meet again.
Mijn condoleances to the Family
Dit is in het Nederlands geschreven omdat ik niet anders kon.
Liefs, Lesley Bee aka Anietje
Kjære Stein,
Ord blir fattige nå... Jeg vil alltid huske deg som den gledesspreder du var under studietiden i Budapest, og som en fantastisk dyktig og hjelpsom kollega. Hvil i fred, Stein.
Mine varmeste tanker og kondolanse til familien.
Camilla
Det har veltet frem minner om deg i tiden som har gått siden jeg fikk vite at jeg aldri vil få flere.
Det spinner fra pugging av anatomi, øl i bakgårder i Budapest, tøffing gjennom Sibir, lange samtaler over te i Asia. Jeg ser deg for meg med smil i kinnene, øyne som glinser, en latter å bli glad i, og jeg ser deg for meg i dype tanker, klar til å drøfte en ny teori.
Jeg skulle gjerne ha fått formidlet til deg hvor mye jeg likte deg og respekterte deg, og at vissheten om at du er borte er tung å bære. Vit at du satte spor etter deg.
Hvil i fred Stein.
Borte er du, men likevel nær,
du var oss alle så inderlig kjær.
Din godhet og styrke vil aldri bli glemt,
innerst i hjertet har vi deg gjemt.
Jeg er så lei meg for at jeg aldri fikk fortalt deg hvor mye du betydde for meg, og for at vi mistet kontakten. Jeg har aldri igjen møtt noen som deg og jeg er utrolig takknemlig for at jeg kan kalle deg min venn. Jeg håper du nå er ute på lang tur med Astrid, Neo, Alba og Preto.
Lieve Stein
You grew from a colleague to a true friend over the years and your great sense of humour and wonderful listening skills are what drew me to you from the beginning. Your analytical skills combined with your funny jokes made for sharp observations and we shared many laughs, but also very serious talks; about life, work, friendship and the nature of people. You have the highest sense of ethics and principles of anyone I have ever met and admired that in you, although it also hurt me to see you get hurt because of it. It is so difficult to accept that you will not be returning to Holland again and that the bottle of wine you brought will remain unshared. I miss you my friend.. but I will eat some sushi and Smash and think of happy memories.
Until we meet again
Franca
Tusen takk for at vi ble kjent den tiden du var i Kirkenes. Du var alltid en blid og hyggelig kollega. Med Astri som selskap på kontoret og på tur ga du oss mange fine stunder. Jeg håpte alltid at du skulle komme tilbake til oss. Hvil i fred.
En siste hilsen og takk for gode minner
Oppegård gutta
Stein
Martin
Henrik
Jon Andre
Andre
Christian L
Rein
Rudi
Erik
David
Kristoffer
Øivind
Kristian
Henning
Kjære Stein,
Jeg fatter ikke at du er borte, Stein. Det er så uvirkelig. Du skulle være her blant oss. Vi skulle ta oss en dreher, spise kaposta, paprikas og gremmes over unicum og snakke om gamle dager og nye tider. Du skulle atter en gang tålmodig lære meg sjakkens hemmeligheter. Greie ut om teens uendelige vitenskap. Vandre gatelangs. Så skulle vi la stillheten senke seg, lytte litt til den, forsiktig vende ansiktene mot hverandre, for så å humre og deretter bryte ut i full latter. Jeg kunne alltid regne med deg. Du sto der med bena godt plantet og fant alltid noen humoristiske sider ved små og store kriser i studentlivet.
Jeg savner deg, min venn, og takker deg for den du var.
Nina
Stein Erik,
Husker deg som en god venn og klassekamerat gjennom tenårene på Oppegård. God humor og alltid et godt smil på lur er slik jeg vil minnes deg. Husker at du tok skolen seriøst og studerte hardt for å nå dine mål. Veldig fint å lese at det var dyrlege du ble.