Informasjon

Elin Bredesen

  • 20.11.1971 - 03.03.2018

Minneord som presten leste opp i begravelsen, som omfattet Elins nesten 10 år med Egil og nytt bosted i Tromsø (litt mer utfyllende versjon)

Elin traff egil, så og si rett utafor trappen sin i Spydeberg, sommeren 2008. Egil var på besøk hos naboen til Elin, da en i naboens husstand (som var ute og pratet med Elin) ropte inn og sa at egil måtte komme ut og hilse på den greie naboen demmers. Sånn møttes Elin og egil første gang. Egil hadde kjøpt en land rover veteranbil som senere skulle kjøres nordover. En dag egil skulle ut et ærend, var det teipet 2 stk dumle kjerlighet på pinne på frontruta på denne land roveren. "Det der må være Elin som har gjort" sier naboen. Egil ber da om å få Elins tlf nr for å kunne sende sms og takke for disse 2 dumler. Det ble også til at da naboen (og en av sønnene hennes) skulle til töcksforssenteret (Sverige) på handling, så skulle egil få sitte på for å få omregistrert bilen ved biltilsynet Mysen, (ligger langs vegen til sverige). Elin ble også med på denne turen. Vennskapet Elin-egil var under utvikling. Det ble videre en og annen sms mellom Elin og egil framover. På tur nordover med bilen fikk Elin mms bilde av land roveren under camp for natten på saltfjellet.   Så en dag etter at egil var kommet hjem, kom det en mld fra Elin hvor hun lurte på hvordan egil stilte seg til å få henne på besøk. "Du skal være hjertelig velkommen. Det hadde vært kjempekoselig" svarte egil. Elin fikk sitte på med en god venn av seg som skulle kjøre enda litt lenger nordover, og kom så på besøk til Breivikeidet tidlig i september. Kjemien passet perfekt. Så den 9.september 2008 ble de sammen. Forlovet 01.01.2010.   Elin flyttet til Breivikeidet sommeren 2011. Hun fant sitt nye hjem der og ble da tihørende under tromsø kommune/by og "ishavskatedralens" sokn. Med god utsikt fra stuevinduene til blandt annet ei stor flott lakseelv, en del av lyngsalpene og stormheimen. Hun gledet seg veldig til å få vist sitt nye hjem til sin mamma og ellers familie (noe hun desverre ikke rakk). Hun ble godt likt av egils familie, venner og naboer. Elin fikk sett mye av nordnorge ved å være med egil i traileren med levering av personbiler til bilforhandlere rundt om i landsdelen, mens egil drev med dette. Elin likte godt å bo landlig og i naturen med det at dyre og fuglelivet ble så nært innpå. Elg, rev, ørn, traner, oter, hare og mye mer, helt opp i husveggen mange ganger. Hun likte også å dra ut i en av veteranbilene, corvetten eller en av land roverne, til fine utsiktspunkt over fint landskap eller sjø. Eller hun var også ofte med i idrettslagets trakkemaskin under trakking av mange km skiløyper i skog og fjell. Kaffekanne og nistepakke var alltid med. (Elin begynte å drikke kaffe etter at hun flyttet til tromsø, og i hovedsak bålkaffen hadde skylda for det)   Så de som spurte Elin om hun trivdes på ny plass i nord, pleide å få som svar at "hun stortrivdes, og det hadde hun gjort fra dag en". Vintrene er lange og kan være harde i nord, men Elin brukte da mye tid foran pc og facebook. Spilte og holdt kontakt med venner og fikk også nye venner via spillene. På grunn av sitt handikapp fant hun denne måten å ha vennekrets på som greiest. Mye tv titting eller film, ble det også mye av på vintrene.   Ofte satt Elin å studerte småfugglene på fugglemateren/brettet. Passet på at dem hadde solsikkefrø og meisebolle. Kunne bli livat utpå dær. Elins ansiktsuttrykk forandret seg raskt ut i smil hvis der var en liten kranglefant som ville ha alle frøene for seg selv. Og hvis det kom en fugl som hun ikke kjente til, var det å slå opp i fuggleboka og finne ut hva det var for en kar.   Elin bidro med sitt hjemme. Satte sin ære i å lage gode retter. Om somrene var Elin ute så ofte hun kunne, bare været og formen var bra. Mye som skulle gjøres, men også kos med grilling og bålkaffe. Hun pyntet rundt huset med blomster i ampler, potter, kasser og laget blomsterbed. Pleiet og fikk liv i noen ripsbusker og noe gressløk som var i ferd med å gro vekk i ugress, som eksempel. Ofte ga hun egil en håndsrekning i noe han trengte hjelp til. Når fyringsveden skulle i sjåen var det hennes jobb å kløyve den med sin lille elektriske vedkløyver. Men sånne type oppgaver følte Elin at hun fikk gjort nytte for seg og var glad og stolt når oppdraget var utført.   Elin hadde et stort og varmt hjerte overfor dem som viste henne respekt og som sto henne nærmest. Hun ville i enhver situasjon hvor hun hadde mulighet, hjelpe til så mye hun kunne. Hennes omtanke for dem som betydde mye for henne var stor. Som et eksempel så tok Elin sin "svigermor" inn under sine beskyttende vinger. Tok på seg ansvaret for å holde styring med hennes fornying av resepter, var med henne til legetimer, ordnet med drosje, og mye mer. Som en slags frivillig støttekontakt. Hadde egil et teknisk problem med en bil f.eks. så gikk hun igang med å finne løsning på problemet på internett, uten å bli bedt om det mange ganger.   Katten Max og en liten plysjbamse ved navn Lillingen stod sentralt i hennes liv de senere årene på Breivikeidet. Lillingen var med henne omtrent overalt hvor hun var. Elin så på denne lille bamsen som en slags erstatning for at hun ikke hadde barn, eller ikke kunne få det. Elin var ikke storforlangende, men fant gleden i de små ting i livet.   Elin kunne ha tunge dager med mye smerte, eller kunne være frustrert over sitt handikap. Men til tross for sine helseplager og diagnoser så holdt hun livsmotet oppe på en forunderlig måte.    Den positive utstrålingen fra henne var helt ubeskrivelig vakker. De som var så heldig å lære henne virkelig å kjenne vet dette. Personligheten, utseendet, væremåten, positiviteten til livet. Hun var rett og slett en engel.   Elin og egil var enormt glade i hverandre helt til det siste. Som en nabo på Breivikeidet uttalte: "Dem må vel være det mest perfekte par. Dem er jo sammen om alt"   Elin døde helt uforutsett 3. mars 2018, litt over kl 1300 (anslått av ansvarlig nyrelege på avdelinga) på UNN. Elin var innlagt der siden mandag 26.02.     Elin ble bare 46 år.  

Program/Minnebok


Program
(klikk for å åpne)