Jan Magne Fløystad

Jan Magne og jeg på huska.

Hvil i fred onkel Jan

Jeg er sykepleier ved Mariehaven , og hadde gleden av å bli kjent med Jan Magne den siste tiden️. Vil savne din raushet, godhet & humor🥰 Vi spilte «Wish you where here» med Pink Floyd siste kvelden før du forlot denne verden️ Du syntes det var godt å ha ei hand å holde i️hvil i fred

Mitt navn er Carlos Manuel Santana González, jeg er lærling i helsefagarbeider på Mariehaven helsehus Hver tanke og minne om de som dro er en usynlig klem som vi føler i sjelen, tiden helbreder ikke alt, men den lærer oss å leve med tap. I hvert smil vi deler når vi tenker på dem, hedrer vi de som ikke lenger er med oss. Det er normalt å føle at verden har endret seg; Smerten din er en naturlig respons på et så stort, betydelig tap. Jeg bærer deg i mine minner, mitt minne, å akseptere sorg betyr ikke å glemme; Det er å lære å leve med minnene, smilene, ordene og delte øyeblikkene de etterlot seg etter avreise. Som lærling i helsefagarbeider har lært meg å reflektere over på hva er å være profesjonell i dette yrkesutøvelsen. Hvil i fred, Jan Magne

Mitt navn er Michelle, og jeg hadde gleden av å bli kjent med Jan Magne gjennom jobben min. Jan Magne var et menneske som lyste opp dagene våre med smil, varme, og latter. Jeg vil alltid huske de gode samtalene og røver-historiene vi hadde sammen, ikke minst all den interne humoren. Tusen takk for alt du ga oss, Jan Magne. Du vil bli dypt savnet, men aldri glemt. Michelle Ingvaldsen, Gruppeleder og sekundær, Mariehaven Helsehus og Mottaksavdeling.

Jeg finner nok frem Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i Har gått foran og kvistet løype. De var skogskarer og fjellvante. Jeg finner nok fram. Av kolbein Falkeid Hvil i fred onkel Jan️

Kjære Jan Magne. Sov godt og takk for alle gode minner.

Takk for alle fine minner ️❤️

Takk for meningsfulle samtaler over mange år🌸

Kjære Jan Du var ikke så glad i blomster. Derimot var du glad i ord, særlig ord fra hjertet Her er derfor en liten krans av slike fra oss. For lille William på nå 5 og et halvt Vil minnene om onkel Jan være minner fra julen. Du elsket julen og frydet deg over å tilbringe den som grandonkel hjemme hos oss på Katteberget. Du var passende nok særlig glad i fargen rød. Det var det ikke så mange som visste. Det visste William Inni deg hadde du også mange andre farger, som nok ikke så mange så. Takk for at du var en del av vår flokk i disse årene Og takk for at du lot William se alle fargene dine, når øyne trøtte av livet og alt det kan føre med seg, fikk stjerner i seg igjen I selskap med julestrømper, Disney, medisterkaker og multekrem Det var en magi som du bidro til, som du bragte til oss Og som vår sønn aldri vil glemme. I tillegg til de fine gavene som du ga ham og som du knapt hadde råd til. Kjære Jan Tilfeldighetene ville at vi og Marcus, som nå er blitt en del av vår lille familie Ble de siste som så deg Da så vi at lyset var i ferd med å slukne inni deg Desto mer takknemlige er vi for å ha vært blant dem så fikk se mest av det lyset i dine siste år. Noen ganger blir likevel et liv for tungt å bære, både for en sjel og en kropp. Da er det fint å vite at du døde i den tiden på året du mot slutten hadde de beste minnene fra. Vi skal la William avslutte denne lille kransen av ord For da han hadde fått en liten stund for seg selv etter beskjeden om at du ikke var mer Da utbrøt han: «Mami og pappa, jeg er så glad nå for at jeg aldri var sint på onkel Jan. For han var så snill.»