Informasjon

Eva Andresen

  • 09.03.1932 - 11.11.2020

Vår kjære mor, svigermor, farmor og oldemor

Oppvokst i Tuengen allé på Heggeli i Oslo. Den minste av 3 søsken. Hennes far Harald døde i 1940 og hun måtte tidlig hjelpe til med å tjene penger for familien bl.a. ved å gå med avisen. Hun begynte etter hvert å Jobbe i postverket hvor hun tidlig traff sin kommende ektemann, Bjørn. De giftet seg i 1950 og fikk 2 sønner Bjørn og Per. Sa flyttet familien til Lambertseter 1958 – til Feltspatveien 5 som på den tiden på folkemunne ble kalt vaskeribakken fordi det lå et vaskeri der. Det var en slags «nybygger»-tid på Lambertseter med mye dugnad og godt nabosamhold. Så i 1960 kom Pål, den yngste sønnen, til verden. Eva og Bjørn likte seg godt i Feltspatveien hvor Eva var husmor og Bjørn fortsatte sin gjerning i postverket. Han var en stund til og med postmester på Lambertseter postkontor. De ble etter hvert også veldig glade i å reise. Det ble gjennom årene foretatt en mengde bussferier i Europa og det ble mange fotoalbum med minner fra turene. Så i 1994 ble Eva enke. Begge hadde fått kreft og mens Eva overlevde så døde Bjørn av kreft i juni 1994. Eva klarte seg bra som enke og engasjerte seg nå mer i nærmiljøet og hadde mange hyggelige turer både i privat regi, organisert av borettslaget og av frivillighetssentralen. Hun fikk fire barnebarn og var opptatt av at de skulle ha det bra. Hun deltok i et 'old girls' kor som fikk låne øvingslokale i Lambertseter kirke, hvor det også var regelmessige håndarbeidsdager. Hun hadde alltid likt å tralle for seg selv hjemme og var glad i musikk, men var altså godt voksen før hun sang offentlig. Hun tok på denne tiden også sjansen på å dra på flyturer og fikk se enda mer av verden. Eva trivdes og ble interessert i PC, Internett og fulgte med på alt som var på TV. Hun fulgte også med på hvor barna var på reise i verden ved å bruke Google Earth og streetgoogle de samme gatene som barn og barnebarn befant seg rundt omkring i verden. Så kom den store nedturen i 2013. Hun våknet en morgen og så nesten ingenting. Det var ingenting å gjøre med øyesykdommen så nå begynte en strevsom tid med å til passe seg til et liv i skygger og sørge for at hun kunne fungere hjemme med nok hjelp og tilsyn til at hun kunne klare seg selv. Hun ble nå veldig glad i radio og å høre på TV'en. Hun klarte seg godt med god hjelp av hjemmetjenesten, men holdt seg stort sett hjemme. Hun fikk mye besøk av familien. Så begynte hun å bli dårligere til bens og få et snev av demens, men koste seg fortsatt hjemme helt til hun hadde et par fallulykker og måtte gjennom noen sykehusopphold. Tilslutt ble det åpenbart at hun ikke kunne klare seg selv og hun ble tatt hånd om på Ryen Helsehus på Økern. Eva hadde besøk av familien nesten hver dag. Etter en tid der ble hun overført til Fagerborghjemmet hvor hun fikk fantastisk behandling og virkelig trivdes godt selv om hun ble stadig mer dement. Etter hvert hadde hun fått totalt 8 oldebarn. Så kom koronaen og det ble stadig mer restriksjoner på besøk. Eva var fortsatt positiv og til tross for en amputasjon av et ben på grunn av aggressiv hudkreft hadde hun det stort sett bra. Til slutt sovnet hun stille inn på Fagerborghjemmet 11. november

Bidra med innhold

Bruk skjema under hvis du ønsker å bidra med innhold for minnesiden. Familien som administrerer siden vil da få beskjed og ved aksept vil minnesiden bli oppdatert med ditt bidrag.

Maksimal filstørrelse 50MB. Bruk zip eller rar for å laste opp flere filer samtidig.