Informasjon

Leif-Erik Simonsen

  • 27.02.1930 - 08.06.2019

Minnetale kirke Vibeke:

Go to https://secure.payex.com/Admin and log in with the following username and support password (Note: because of PayEx password rules, an extra "a" needs to be at the end): Donations: * Norway: adstatets * Sweden: AdstateAB01 * Denmark: AdstDon01 Flower shop: * Norway: AdstateBB01 * Sweden: adstateblom01 * Denmark: AdstBlom01 Kjære pappa. Du forlot oss på dagen et halvt år etter mamma, på pinseaften. Du er hos henne nå og vi må venne oss til at dere ikke er hos oss lenger. Du ble født i Tromsø for 89 år siden og ble døpt Leif-Erik. Etter hvert fikk du tre søstre, Vesla, Wenche og Unni. Jeg husker godt huset på Holtveien hvor dere vokste opp. Det var stort med mange rom og trapper flere steder og store gobelenger vi kunne skjule oss i. Jeg har mange gode minner om besøkene til Tromsø. Farfar som fortalte historier før vi sovnet, kortspill og mil foran peisen. Du har fortalt mange historier fra barndommen din, du var nok ganske rampete. Mye av ungdomstiden din ble preget av krigen. Du ble også tatt av tyskerne et par ganger og banket opp. Den ene gangen fordi du jublet da Tirpitz gikk rundt og andre gangen fordi du ga brød til russiske krigsfanger. Du tok artium i 1948 og var deretter i militæret, bl a et halvt år i Tysklandsbrigaden. Så var det til Oslo og Handelsgym hvor du tok dispasjøreksamen. På denne tiden ble du og mamma kjærester på ordentlig. Og i 1950 forlovet dere dere. Du begynte å jobbe hos Heitmann sammen med Egil, slik begynte deres karriere innenfor shipping. I 1952 giftet dere dere og flyttet ut på Bygdøy, hvor dere leide en 2 etasje. Her ble jeg født i 1954 og 1 ½ år senere kom Morten. Da flyttet dere til rekkehus på Lijordet. Herfra har jeg mange fine minner, det var mange barn i nabolaget å leke med. I denne tiden jobbet du hos Heitmann og mamma var hjemme med oss. I 1961 ble Leif født og like etterpå flyttet vi til Veståsen, hvor dere bodde i 49 år. I 1962 kom Bjørn til verden og jeg ble storesøster til tre rampete småbrødre. Du og Egil var hos Heitmann helt til 1969. Da var allerede tre båter bygget. Lysholmen som var den første båten ble kalt opp etter hytta til farmor og farfar som lå på en liten holme som het Lysholmen i innsjøen Lombola i Troms. Simonsen og Slang og Lysline utviklet seg raskt i årene som kom og jeg husker at vi pleide å spise middag uten deg. Du og mamma spiste alene når du kom hjem senere, jeg husker dere satt på kjøkkenet og pratet. Det var stadig nye båter som ble bygd , sjøsatt og døpt. Jeg fikk gleden av å døpe Lyspol i Sopot i Polen 1974. I 1964 kjøpte dere Skuta, hytta vår ved Drammensfjorden. Det ble vårt sommerparadis. Alle sommerferier ble tilbrakt der. Du kjørte fram og tilbake til jobben fra skuta når du ikke hadde ferie, det var jo så kort vei. Minnene fra skuta er så mange at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Vi var så nær sjøen at mye av tiden tilbrakte vi enten i vannet eller på vannet. Du elsket sjølivet, og det smittet over på alle oss. Jeg har sterke minner om Binga Bongo og tusenball suppe. Binga Bongo er en figur du diktet opp og fortalte de mest fantastiske historier om. Enkelte somre kom en Lysbåt forbi på Drammensfjorden. Det hendte de kjørte innom Skuta og ankret opp ganske nær oss, fjorden er dyp der. Noen fra mannskapet kom på land for en kopp kaffe. Dersom båten var på vei inn til Drammen hendte det vi fikk klatre opp leideren og bli med. Du hadde alltid noe å pusle med på skuta, du vandret rundt med en hammer eller sag og skulle fikse litt her og der. Og det hendte ofte at Morten og jeg fikk oppdrag også. Vi hadde ofte besøk av familie og venner. Da ble bålet tent nede på plassen ved sjøen om kvelden og mamma dro fram trekkspillet. Du gikk rundt med skipperlua di og pipen i munnen. Skuta har alltid stått ditt hjerte nært. Helt inntil det siste var en tur ned på skuta noe du elsket. Du var en tur med Leif tidlig i våres, men fikk bare et glimt fra bilen. Du drømte om at du skulle komme ned en tur i sommer. Du hadde planlagt hvordan vi skulle bygge en slags stol som mine sterke svigersønner skulle bære deg ned på. Utover på 1970 tallet utviklet Simonsen og Slang og Lysline seg i raskt tempo, i 1975 var det ni egne skip og så ble to til bestilt i Singapore, bl a Lystind som skulle utføre et helt spesielt oppdrag. På grunn av flyktningekatastrofen i 1979 i Vietnam ble det besluttet at Lystind skulle delta i arbeidet med å ta opp flyktninger. Du hadde kontakt med Thorvald Stoltenberg som garanterte for at flyktningene skulle få komme til Norge. Lystind ble gjort i stand til å ta imot flyktninger og plukket opp 252 mennesker fra flyktningefartøy. Jeg kan huske jeg var veldig stolt av deg da pappa. Geir og jeg var da i Tromsø og bodde hos farmor, jeg var gravid med Kristin. Jeg husker hvor jeg stod da du ringte og ba meg se på nyhetene. Barndommen i Veståsen var trygg og god. Mange nyetablerte familier med mange barn. Dere voksne ble fort en fin gjeng som har hatt mye gøy sammen langt inn i alderdommen. Jeg vet du hadde travle tider og reiste ganske mye i perioder, men jeg har aldri hatt en følelse av å ha hatt en fraværende pappa. Dette har jeg heldigvis sagt til deg mange ganger. Du var streng, og jeg likte dårlig at du var misfornøyd, men jeg visste også at du alltid var der hvis jeg trengte deg. Veståsen ble et viktig samlingssted for hele familien også for barnebarna som etter hvert kom. Selv om det i starten var mamma som var ivrigst, ble du en interessant bestefar for de litt større barna. Du likte å trylle litt, fortelle historier, se på stjernehimmelen om kvelden, spille forskjellige spill. Stemningen dere skapte når det var familiefester var fantastisk, spesielt julefeiringen. Apropos stjernetitting husker jeg spesielt noen kvelder på Huldrebakken, hytta dere bygde i Valdres, hvor vi studerte stjernekartet og gikk ut å la oss i snøen og lette etter stjernebilder etterpå. Du kunne mye om stjerner og verdensrommet og det var fint å høre deg fortelle. Huldrebakken ble også et sted du elsket å være. Lysline ble på mange måter ditt liv , ved siden av familien var det der du hadde din lidenskap. All din tid gikk dit når du ikke var med oss. Du var veldig dedikert, disiplinert og målrettet. Du hadde et ordtak som nok beskrev din holdning til deg selv og til oss rundt deg. Den som har fått mye, kan det kreves mye av. Du var en krevende pappa og sikkert også krevende i ditt arbeid. Jeg tenker det var viktig for deg å bevise at du klarte deg selv, du og mamma sammen har ofte snakket om det. Dere kom begge fra Tromsø med to tomme hender og klarte å skape dere et godt liv for dere selv og alle oss som kommer etter. I 1992 trer Egil ut av selskapet, i 1995 overtar Morten som adm dir og i 2002 selges Lysline til DFDS. Det var nok ikke slik du hadde tenkt det skulle gå pappa, men du forsonet deg med tanken og har i ettertid sett at det var den riktige beslutningen. De siste 20 årene har du hatt mer tid til andre ting. Du og mamma har gjort mange spennende turer, eventyrlysten har du alltid vært, tror mamma syntes det ble litt i overkant noen ganger. Dere flyttet fra Veståsen for 10 år siden. Du sa det ble for mye å holde orden på hage og stort hus, og hadde funnet en fin leilighet på Bekkestua. Det tok litt tid før dere fant roen der, men i ettertid var det et bra valg. Og vi som nå skal rydde opp etter dere får en litt lettere jobb. Jeg tror du savnet å ha ha en hage å holde på i, for det var bl a der du koblet av i Veståsen. Skuta ble din nye hage, den var jo der allerede men ble nå enda viktigere. Helt inntil sommeren for to år siden dro du regelmessig ned for å sjekke om alt var i orden. Du har alltid vært en spennende samtalepartner. Din kunnskap i geografi, historie og politikk var imponerende. Du husket som en elefant helt til det siste. De siste årene har du slukt enorme mengder litteratur og gjerne med en historisk vri. Du fulgte med på politikk til det siste. Vi diskuterte det danske valget da du lå på sykehuset, og vi snakket om Carsten Jensen synspunkter på dansk flyktningepolitikk. Både du og mamma forble stolte tromsøværinger hele livet. Vi reiste nesten årlig til Tromsø hele oppveksten, sommer som vinter. Du og mamma fortsatte å reise til Tromsø og var der senest i august forrige sommer med Vebjørn og Wenche. Jeg var der sammen med dere for 3 ½ år siden og gikk rundt og mimret med dere. Du fortalte historier jeg ikke kan huske å ha hørt før. Bl a viste du meg hvor tyskerne holdt deg da du ble tatt under krigen. Minnene er mange. Et av de siste er akkurat fra fire uker siden. Da var vi i konserthuset og hørte på en Glenn Miller konsert. Du hadde fått invitasjon av våre døtre til bursdagen din. De siste 20 årene opplevde jeg at du myknet opp. Eller for å si det på en annen måte. Dine myke sider kom mer til syne. Du har alltid hatt en sosial samvittighet, du støttet mamma da hun ønsket å hjelpe sine pasienter og dere var store bidragsytere til SOS barnebyer. Du hadde en fast tigger på Bekkestua du gav penger og slo av en prat med. Du besøkte venner på sykehjem helt til du ikke kunne mer. Du hadde mange egenskaper pappa. Du var jo både streng og raus, autoritær og lyttende, impulsiv og reflekterende på samme tid. Det her jeg tenker at de varme sidene kom oftere til syne etterhvert. Vi har hatt mange nære samtaler og jeg har kunnet være helt åpen i hva jeg har ønsket å si. Det gir en sterk følelse av samhørighet. Etter at mamma døde forandret alt seg. Du sørget så dypt og så ikke helt grunn til å leve, enkemann var ikke noe du hadde tenkt å bli. Du fikk lungeemboli i begge lungene i januar og i mars fikk du en svært alvorlig kreftdiagnose. Du var fast bestemt på å komme deg hjem så lenge som mulig. Du fikk to måneder hjemme med familie og venner nært rundt deg. Pga kortisonbehandling fikk du litt bedring og veldig god appetitt. Dette ble på en måte en litt fin tid også, men med et trist bakteppe. Du klaget ikke, var utrolig lett å være rundt. Vi snakket om alt, også døden. Jeg hadde ikke sett for meg at vi skulle miste deg så fort. Du har nesten aldri vært syk, men nå fikk du oppleve det meste. Du var klar i hodet helt til de hang opp morfinpumpen dagen før du døde. Takk for at du var pappaen min. Gi mamma en klem fra meg. Jeg savner deg.

Bidra med innhold

Bruk skjema under hvis du ønsker å bidra med innhold for minnesiden. Familien som administrerer siden vil da få beskjed og ved aksept vil minnesiden bli oppdatert med ditt bidrag.

Maksimal filstørrelse 50MB. Bruk zip eller rar for å laste opp flere filer samtidig.