Svein Egil Burum

Svein Egil Burum

17.02.1940 - 09.10.2017

Alltid et prosjekt

  Svein​ ​var​ eldste sønn av Haakon og Laura Burum. &nbsp;​Han​ hadde to søsken - Leif og Ellen. &nbsp;Under krigen bodde​ ​de​ ​i​ ​Egget.​ ​Svein​ ​gikk​ ​på​ ​Nordby​ ​skole,​ ​så​ ​på​ ​realskole​ ​i​ ​Ski. Han​ ​tok​ ​tidlig​ ​lastebilførerkort​ ​og​ ​var​ ​sjåfør​ ​for​ ​et​ ​transportfirma​ ​i Oslo​ ​i​ ​noen​ ​år. Så​ ​starta​ ​Svein​ ​for​ ​seg​ ​selv​ ​og​ ​ble​ ​lastebileier.​ ​Han​ ​kjørte betongbil,​ ​så​ ​tømmerbil,​ ​deretter​ ​langtransport.​

  ​Etter​ ​hvert​ ​gikk det​ ​over​ ​til​ ​entreprenør​​virksomhet​ ​og​ ​graving.​ ​Blant​ ​annet​ ​hadde han​ ​ansvaret​ ​for​ ​utgraving​ ​av​ ​tomta​ ​til​ ​Nordby​ ​menighetssenter.&nbsp;Da​ ​faren​ ​døde​ ​overtok​ ​han​ ​gården​ ​i​ ​1975.​ ​Han​ ​drev​ ​jorda​ ​frem​ ​ti1994,​ ​etter​ ​dette​ ​ble​ ​driften​ ​satt​ ​bort​ ​til​ ​Solveig​ ​og​ ​Tore​ ​på Fjeldstad.​​ ​Dette​ ​til​ ​fordel​ ​for​ ​entreprenør​​driften​.

  Astrid​ ​og​ ​Svein​ ​traff​ ​hverandre​ ​på​ ​realskolen​ ​på​ ​Ski.​ ​De​ ​gifta​ ​seg​ ​i 1964, og​ ​bodde​ ​på​ ​hjem​​gården​ ​til​ ​Svein​ ​mens​ ​de​ ​bygde​ ​sitt framtidige​ ​hjem​ ​Furuly,​ ​der​ ​Nils​ ​Håkon​ ​bor​ ​i​ ​dag.​ ​De​ ​fikk​ ​tre​ ​barn; Kjersti​ ​1965,​ ​Nils​ ​Håkon​ ​1969,​ ​Åse​ ​Marit​ ​1970.​ ​I​ ​1969​ ​bygde​ ​de hytte​ ​i​ ​Valdres​ ​med​ ​mye​ ​egeninnsats.​ ​Ungene​ ​husker​ ​ski- og&nbsp;molteturer og​ ​påskeskirenn​ ​på​ ​Knippeset​.​ ​Familien​ ​dro​ ​også​ ​på sommerturer​ ​til​ ​Hafslo​ ​i​ ​Sogn,​ ​der​ ​Astrid​ ​kommer​ ​fra.​ ​De​ ​besøkte slekt​ ​og​ ​venner.​ ​Svein​ ​likte​ ​dessuten​ ​å​ ​fiske​ ​og​ ​otre​ ​på Hafslovannet​​.​&nbsp;Astrid​ ​og​ ​Svein​ ​gikk​ ​fra​ ​hverandre​ ​i​ ​1981.&nbsp;

  I​ ​1981​ ​flytta​ ​Svein​ ​tilbake​ ​på​ ​Kaxrud,​ ​der​ ​han​ ​startet​ ​opp​ ​med restaurering​ ​av​ ​hovedhus.​ ​Rundt​ ​1990​ ​bygget​ ​han​ ​tilbygg​ ​på​ ​låven med​ ​korntørke​ ​og​ ​verksted.​ ​Det​ ​var​ ​travle​ ​år, og Svein ønsket å gjøre ting skikkelig. Kanskje var det derfor han forpaktet bort drift av jorda da det ble for travelt med dobbeltarbeid i onnene vår og høst. Han var opptatt av å vedlikeholde bygningsmassen, videreutvikle gården og etterlate den i god stand til neste generasjon.&nbsp;

  Svein​ ​fikk​ ​fem​ ​barnebarn og ett oldebarn:​ ​Linn​ ​Katrine,​ ​Håkon​ ​Marius,​ ​Ida​ ​Marie, Henrik​​,​ ​Fredrik​ ​Andre​ ​og​ ​oldebarnet​ ​​Kaisa.

  Ella​ ​og​ ​Svein​ ​traff​ ​hverandre​ ​i​ ​1991.​&nbsp; ​I​ ​1995​ ​gifta​ ​de​ ​seg​ ​i​ ​Nordby kirke.​ Sammen hadde​ ​de​ først hunden ​Leroy​ ​og senere​ ​Bonzo - begge en kjær kamerat, følgesvenn og fotvarmer. Begge høyt elsket og&nbsp;dypt savnet. ​Svein​ ​likte​ ​prosjekter.​ ​Sammen med Ella kjøpte han hytte​ ​i​ ​Halden​ ​i​ ​1998.​ ​Det​ ​var​ ​et​ ​morsomt​ ​prosjekt,​ ​og også et​ ​sted​ ​for​ ​å​ ​jobbe.​ ​I​ ​2008​ ​flyttet​ ​de​ ​fra​ ​Kaxrud​ ​til​ ​Fossekallen​ ​i Togrenda,​ ​der​ ​pensjonisttilværelsen​ ​skulle​ ​nytes.​ ​I​ ​2012​&nbsp; ​gikk​ ​de fra​ ​hverandre​​.​ ​De​ ​gifta​ ​seg​ ​igjen​ ​på​ ​sykehuset​ ​4.​ ​september​ ​i​ ​år. De​ ​hadde​ ​funnet​ ​tilbake​ ​til​ ​hverandre​ ​en​ ​stund​ ​før​ ​dette.

  Svein​ ​hadde​ ​høy​ ​arbeidsmoral​ ​og​ ​sa​ ​at​ ​arbeid​ ​var​ ​beste​ ​medisin. Han​ ​likte​ ​å​ ​få​ ​ting​ ​gjort og ​å​ ​ha​ ​noen​ ​å​ ​jobbe​ ​sammen​ ​med.​ ​Svein hadde​ ​stor​ ​glede​ ​av​ ​og​ ​respekt​ ​for​ ​alt​ det ​alle​ ​rundt​ ​ham​ ​fikk​ ​til​ ​og oppnådde.​ ​Mange​ ​rundt​ ​ham​ ​​nøt​ ​godt​ ​av​ ​hans kunnskap,​ ​og​ ​han​ ​stilte​ ​villig​ ​opp.​ ​Han​ ​viste​ ​engasjement​ ​og interesse​ ​for​ ​både​ ​arbeidslivet​ ​og​ ​skolegang​ ​til​ ​barnebarn​ ​og oldebarn.

  ​​Det​ ​var​ ​stas​ ​med​ ​elgjakta.​ ​Han​ ​var​ ​formann​ ​i​ ​Nordby​ ​jaktlag​ ​i mange​ ​år.​ ​Han​ ​var​ ​til​ ​sammen​ ​med​ ​her​ ​i​ ​50​ ​år.​ ​Det​ ​var​ ​det​ ​sosiale, det​ ​var​ ​matauk​ ​og​ ​det​ ​var​ ​spenningen,​ ​stemningen​ ​og​ ​mye​ ​glede.&nbsp;

  Han​ ​savnet​ ​hytte​ ​på​ ​fjellet,​ ​og​ ​i​ ​2013​ ​kjøpte​ ​han​ ​hytte​ ​på​ ​Dokka. Det​ ​var​ ​mye​ ​snø​ ​der​ ​og​ ​fint​ ​å​ ​gå​ ​turer​ ​hele​ ​året.​&nbsp;Til​ ​glede​ ​for​ ​barn barnebarn​ ​og​ ​oldebarn,​ ​og​ ​firbeinte​ ​med.&nbsp;

  I​ ​senere​ ​tid​ ​brukte​ ​han​ ​mye​ ​tid​ ​på​ ​en​ ​gammel​ ​Scania​ ​snutebil​ ​som han​ ​pussa​ ​opp.​ ​Han​ ​likte​ ​seg​ ​i​ ​verkstedet.

  På​ ​nyåret​ ​merket​ ​han​ ​en​ ​forandring.​ ​Kreftene​ ​strakk​ ​ikke​ ​lenger til​ ​når​ ​han​ ​ville​ ​ha​ ​noe​ ​gjort,​ ​og​ ​matlysta​ ​forsvant.

  Svein​ ​ble​ ​pleiet​ ​hjemme​ ​i​ ​juli​ ​og​ ​august​ ​av​ ​sine​ ​nærmeste.​ ​Etter​ ​fall​ ​og nesebrudd​ ​kom​ ​han​ ​til​ ​Kommunal​ ​Akutt​ ​Døgnenhet​ ​på​ ​Ski sykehus,​ ​der​ ​han​ ​fikk være​ ​i​ ​fem​ ​uker​ ​med​ ​god​ ​pleie.​ ​På​ ​Moer​ ​sykehjem​ ​ble​ ​han​ ​i​ ​fem​ ​døgn​ ​før han​ ​sovnet​ ​inn​ mandag&nbsp;​9.​ oktober.

Svein var eldste sønn av Haakon og Laura Burum.  Han hadde to søsken - Leif og Ellen.  Under krigen bodde de i Egget. Svein gikk på Nordby skole, så på realskole i Ski. Han tok tidlig lastebilførerkort og var sjåfør for et transportfirma i Oslo i noen år. Så starta Svein for seg selv og ble lastebileier. Han kjørte betongbil, så tømmerbil, deretter langtransport. Etter hvert gikk det over til entreprenørvirksomhet og graving. Blant annet hadde han ansvaret for utgraving av tomta til Nordby menighetssenter. Da faren døde overtok han gården i 1975. Han drev jorda frem ti1994, etter dette ble driften satt bort til Solveig og Tore på Fjeldstad. Dette til fordel for entreprenørdriften. Astrid og Svein traff hverandre på realskolen på Ski. De gifta seg i 1964, og bodde på hjemgården til Svein mens de bygde sitt framtidige hjem Furuly, der Nils Håkon bor i dag. De fikk tre barn; Kjersti 1965, Nils Håkon 1969, Åse Marit 1970. I 1969 bygde de hytte i Valdres med mye egeninnsats. Ungene husker ski- og molteturer og påskeskirenn på Knippeset. Familien dro også på sommerturer til Hafslo i Sogn, der Astrid kommer fra. De besøkte slekt og venner. Svein likte dessuten å fiske og otre på Hafslovannet. Astrid og Svein gikk fra hverandre i 1981.  I 1981 flytta Svein tilbake på Kaxrud, der han startet opp med restaurering av hovedhus. Rundt 1990 bygget han tilbygg på låven med korntørke og verksted. Det var travle år, og Svein ønsket å gjøre ting skikkelig. Kanskje var det derfor han forpaktet bort drift av jorda da det ble for travelt med dobbeltarbeid i onnene vår og høst. Han var opptatt av å vedlikeholde bygningsmassen, videreutvikle gården og etterlate den i god stand til neste generasjon.  Svein fikk fem barnebarn og ett oldebarn: Linn Katrine, Håkon Marius, Ida Marie, Henrik, Fredrik Andre og oldebarnet Kaisa. Ella og Svein traff hverandre i 1991.  I 1995 gifta de seg i Nordby kirke. Sammen hadde de først hunden Leroy og senere Bonzo - begge en kjær kamerat, følgesvenn og fotvarmer. Begge høyt elsket og dypt savnet. Svein likte prosjekter. Sammen med Ella kjøpte han hytte i Halden i 1998. Det var et morsomt prosjekt, og også et sted for å jobbe. I 2008 flyttet de fra Kaxrud til Fossekallen i Togrenda, der pensjonisttilværelsen skulle nytes. I 2012  gikk de fra hverandre. De gifta seg igjen på sykehuset 4. september i år. De hadde funnet tilbake til hverandre en stund før dette. Svein hadde høy arbeidsmoral og sa at arbeid var beste medisin. Han likte å få ting gjort og å ha noen å jobbe sammen med. Svein hadde stor glede av og respekt for alt det alle rundt ham fikk til og oppnådde. Mange rundt ham nøt godt av hans kunnskap, og han stilte villig opp. Han viste engasjement og interesse for både arbeidslivet og skolegang til barnebarn og oldebarn. Det var stas med elgjakta. Han var formann i Nordby jaktlag i mange år. Han var til sammen med her i 50 år. Det var det sosiale, det var matauk og det var spenningen, stemningen og mye glede.  Han savnet hytte på fjellet, og i 2013 kjøpte han hytte på Dokka. Det var mye snø der og fint å gå turer hele året. Til glede for barn barnebarn og oldebarn, og firbeinte med.  I senere tid brukte han mye tid på en gammel Scania snutebil som han pussa opp. Han likte seg i verkstedet. På nyåret merket han en forandring. Kreftene strakk ikke lenger til når han ville ha noe gjort, og matlysta forsvant. Svein ble pleiet hjemme i juli og august av sine nærmeste. Etter fall og nesebrudd kom han til Kommunal Akutt Døgnenhet på Ski sykehus, der han fikk være i fem uker med god pleie. På Moer sykehjem ble han i fem døgn før han sovnet inn mandag 9. oktober.

Alltid et prosjekt

Bidra med innhold